Har utlendinger egne rettigheter?

Flyktningkrisen i 2015 aktualiserte med full tydelighet at vi, som medlemmer av territoriale fellesskap (eks. Norge og Schengen), står overfor et stort problem: Hvordan kan vi sørge for at migrasjon foregår på en regulert og samtidig human måte? Dette er et spørsmål som kan gis ulike svar avhengig av hvilke hensyn man regner som de viktigste. For eksempel er det vanlig å argumentere politisk for at en regulering av grensene må legge vekt på de økonomiske og sosiale konsekvensene innvandring har for mottakerlandet. Det er også ganske vanlig at verdensfjerne akademikere argumenterer for deregulering av grenser, enten fordi bevegelsesfrihet er en grunnleggende verdi eller fordi det vil føre til økonomisk vekst og mer lykke.

Denne avhandlingen forsøker å balansere ulike slike hensyn ved å argumentere for at utledninger har spesifikke rettigheter som bør balanseres mot rettighetene til statsborgerne. I følge FNs menneskerettighetserklæring har alle mennesker visse rettigheter, men hvor mange av disse universelle rettighetene er egentlig utformet for løse kosmopolitiske problemer? Hvor mange rettigheter uttrykker krav som hjelper eller beskytter individer i en situasjon hvor det at man er utlending er moralsk eller rettslig relevant?

Den mest kjente av de kosmopolitiske rettighetene er retten til å søke asyl. I avhandlingen tas det også til orde for at listen over utlendingers rettigheter bør utvides, og at utledninger også bør ha krav på politisk innflytelse i saker som angår dem. Dette medfører også at enhver stat er forpliktet til å legge til rette for utledningers politiske deltakelse. Avhandlingen gir med andre ord ingen direkte svar på hvordan grensene skal reguleres, men argumenterer for hvilke moralske og legitime rammer en slik regulering bør forholde seg til. Det viktigste hensynet bør være at vi fremmer et globalt sivilsamfunn og en offentlighet hvor man kan ha reelle diskusjoner og handle politisk, dvs. å handle sammen som likeverdige og unike.

Personalia

Johannes Servan (f. 1980) er født i Tromsø og oppvokst delvis i Latin-Amerika og delvis i Norge. Han tok sitt hovedfag i filosofi ved Universitetet i Bergen vårsemesteret 2006, ble tildelt ph.d.-stipend fra Humanistisk fakultet ved UiB i 2011, og har som stipendiat vært tilknyttet Institutt for filosofi og førstesemesterstudier. I påvente av stipend og underveis i avhandlingsarbeidet har han også undervist som seminarleder på examen philosophicum og examen facultatum ved UiB.