Sykdom i bukspyttkjertelen forårsaket av et fordøyelsesenzym

Bukspyttkjertelen er et viktig organ for kroppens omsetting av energi og næringsstoffer. Blodsukkernivået blir regulert ved at kjertelen lager insulin og andre hormoner. Den har dessuten en sentral funksjon i fordøyelsen ved at den produserer og skiller ut enzymer som bidrar til nedbrytingen av mat i tarmen. Forstyrrelser som påvirker bukspyttkjertelens oppgaver kan føre til sykdommer som kronisk betennelse, diabetes og kreft.

Monica Dalva Valvatne har studert fordøyelsesenzymet karboksyl-ester lipase (CEL), et protein som bryter ned fettstoffer i tarmen. Fra før visste man at det var en sammenheng mellom sjeldne varianter av CEL og enkelte sykdommer i bukspyttkjertelen. I avhandlingen har Valvatne forsøkt å finne mer ut om de bakenforliggende sykdomsmekanismene. En av de sjeldne CEL-variantene gir økt risiko for kronisk betennelse i bukspyttkjertelen, mens en annen forårsaker diabetes.

Valvatne undersøkte hvordan disse to variantene oppførte seg i cellemodeller. En av variantene hadde en sterkt forhøyet tendens til å klumpe seg sammen (aggregere) både inni og utenpå cellene. Begge variantene kunne skilles ut fra en type celler og deretter tas opp av andre celler, noe som resulterte i dårligere overlevelse blant de eksponerte cellene. Dette kan tyde på at de sykdomsgivende CEL-variantene spres fra de cellene som produserer dem til andre nærliggende celler. På denne måten vil det etter hvert oppstå svikt i bukspyttkjertelens normale funksjoner. Valvatne fant også at sykdomsvariantene kunne ha en negativ påvirkning på egenskapene til det normale CEL-proteinet, noe som igjen kan ha sammenheng med hvordan sykdom i bukspyttkjertelen utvikles sakte over tid.

I en annen del av doktorgradsprosjektet undersøkte Valvatne om ekstra kopier av CEL-genet hadde betydning for forekomsten av bukspyttkjertelkreft. Slike genvarianter er tilstede i om lag 10% av befolkningen, men det ble ikke funnet holdepunkter som knyttet dem til økt kreftrisiko. Imidlertid viste studien at det eksisterer flere versjoner av CEL-genet enn tidligere antatt.

Personalia

Monica Dalva Valvatne er født i 1988, og oppvokst på Ålgård i Rogaland. Hun har en mastergrad i molekylærbiologi (2012), fra Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen. Dalva Valvatne startet som doktorgradsstipendiat i 2012 med finansiering fra UiB og KG Jebsen Senter for Diabetesforsking.

Doktorgradsarbeidet har blitt utført ved Klinisk institutt 1, under veiledning fra Prof. Anders Molven (hovedveileder), Prof. Pål R. Njølstad, forsker Karianne Fjeld og forsker Bente B. Johansson.