HNF1A genvarianters rolle i monogen og type 2 diabetes

Diabetes er en av de vanligste metabolske sykdommene og 1 av 11 voksne har diabetes (>400 millioner individer med diabetes i 2017). Den mest vanlige formen for diabetes er type 2 diabetes forårsaket av en kombinasjon av genetiske og miljømessige/livsstils faktorer. Å undersøke underliggende genetiske risikofaktorer for diabetes er viktig for eksakt diagnose og spesifikk behandling.

Laeya Najmi har studert effekten av genvarianter i Hepatocytt Nukleær Faktor-1a (HNF1A); et gen som er viktig for glukosemetabolismen og insulin sekresjon. Når funksjonen til HNF-1A er sterkt redusert, utvikles en sjelden arvelig form for diabetes kjent som Maturity Onset Diabetes of the Young (MODY). I hennes avhandling har Najmi undersøkt effekten av mange HNF1A genvarianter som mulig risikofaktor for utviklingen av den mer vanlige type 2 diabetes.

Som del av en stor multinasjonal studie har Najmi og samarbeidspartnere funnet en sjelden variant i HNF1A genet som representerer en sterk risikofaktor for utvikling av type 2 diabetes kun i den Latin-amerikanske/Meksikanske diabetespopulasjonen. Funksjonelle proteinstudier i celle- modeller viste at denne genvarianten lettere påvirker normal HNF-1A funksjon. Arbeidet antyder muligheten for endret behandling av disse type 2 diabetes og genvariant bærere.

Najmi fulgte opp med å studere den funksjonelle effekten av et stort antall andre sjeldne HNF1A genvarianter funnet i en generell populasjonskohort. I dette studiet viste hun at 0.44% av den generelle populasjonen er bærere av HNF1A genvarianter med en ødeleggende effekt på normal protein funksjon, som øker risiko for type 2 diabetes opp mot 5 ganger.

For å imøtekomme et stort antall nye genvarianter som dukker opp i framtiden basert på ny sekvenseringsteknologi (NGS), så har Najmi videre utviklet en ny cellemodell (CRISPR/CAS9 basert), som kan brukes i high-throughput funksjonelle studier av HNF1A, og basert på potensielle nye HNF-1A target molekyl.

Personalia

Laeya Najmi er fra Iran og har en Mastergrad i Molekylær medisin fra NTNU, Norge. Hun startet sin PhD i 2012 med støtte fra UiB og KG Jebsen Senter for Diabetes Forskning. PhD-arbeidet har vært utført ved Klinisk institutt 2, UiB, og ved The Broad Institute of MIT and Harvard, USA, under veiledning av Prof. Lise Bjørkhaug Gundersen (hovedveileder), Prof. Pål R. Njølstad, forsker Ingvild Aukrust, og Prof. Anders Molven (medveiledere).