Hvordan forstå Wittgensteins senfilosofi?

Avhandlingen tar utgangspunkt i to ulike fortolkninger av Ludwig Wittgensteins senfilosofi: den transcendentale fortolkninger og den såkalte resolutte fortolkningen.

Den førstnevnte fortolkningen, forsvart av bl.a. B. Williams og J. Lear, argumenterer for at Wittgenstein forsøkte å gestikulere mot filosofiske innsikter som ikke kan uttrykkes språklig. Den sistnevnte fortolkningen, forsvart av bl.a. J. Conant og C. Diamond, argumenter for at de angivelige filosofiske innsiktene som den transcendentale fortolkningen tilskriver Wittgenstein faktisk kritiseres av Wittgenstein.

Begge fortolkningen har svakheter. Den førstnevnte tar ikke tilstrekkelig hensyn til Wittgensteins oppfatning av statusen til filosofiske problemer, og hans terapeutiske filosofiske metode. Den sistnevnte tar ikke tilstrekkelig hensyn til Wittgensteins opptatthet av å forstå oss selv som tenkende, selvbevisste subjekter.

Mendoza forsøker å løse disse problemene gjennom det han kaller en resolutt-transcendental fortolkning av Wittgenstein. I utviklingen av denne drar han veksler på innsikter fra arbeidene til Conant og Diamond. Han drøfter også den transcendentale fortolkningens tanke om språkets manglende evne til å uttrykke filosofiske innsikter. Denne tanken kobles til hvordan Wittgenstein oppfordret til kreative anvendelser av språket for å overvinne vanskeligheter i den språklige kommunikasjonen.  

Avhandlingens siste del drøfter de politisk-filosofiske implikasjonene av Wittgensteins tenkning i lys av J. C. Nyíri, som har argumentert for at Wittgensteins tenkning leder inn i en form for politisk konservatisme, og Alice Crary, som har argumentert for at Wittgensteins tenkning leder i en liberal retning.

Personalia

Lumberto Guce Mendoza (f. 1980) er født og oppvokst i San Antonio Quezon på Filippinene. Han har en bachelorgrad og en mastergrad i filosofi fra University of the Philippines Diliman. Siden 2015 har han vært Phd-kandidat ved Universitet i Bergen. Veiledere har vært professor Kevin Cahill og førsteamanuensis Richard Sørli.