Orderud-saken analyseres i avhandling som tar for seg tiltaltes situasjon i rettssalen

Hva innebærer det å tale for sin sak – for sitt liv og for sin framtid – i rettssalen? Hva kjennetegner den språklige utvekslingen som tiltalte må delta i under eksaminasjonen av dem i retten? Og hvorfor tror vi på det ene menneskets fortelling framfor det andres? I denne avhandlingen undersøker Hjorth slike spørsmål med utgangspunkt i Orderud-saken. Hensikten er å forbedre forståelsen av tiltales talesituasjon i rettssalen. Hjorth er inspirert av filosofen Ludwig Wittgenstein og avhandlingen argumenterer for at hans eksempelorienterte tenkemåte og sentrale begreper kan være fruktbare i forsøket på å forstå betydningen av de betingelsene den språklige utvekslingen i rettssalen er underlagt.

I avhandlingen nærleses eksaminasjonen av de fire tiltalte i lagmannsretten. Avhandlingen kaster nytt lys over hvordan de tiltalte er preget av å skulle respondere på ulike strategiske spill som de rettslige aktørene inviterer dem inn i for å oppnå et spesifikt mål. Denne typen språkspill, som Hjorth kaller det, legger føringer for tiltaltes muligheter for å uttrykke seg.

Av nærlesningene fremgår det at språkspillene i rettssalen brukes for å fremme ulike underliggende fortellinger om de tiltalte og at disse henger sammen med andre større generelle fortellinger som lever og virker i kulturen vår, ofte uten at vi er bevisste om det. Avhandlingen hevder at tiltalte i en rettssak derfor befinner seg i en situasjon der de både må avkode og håndtere de strategiene som ligger til grunn for de juridiske aktørenes språkspill, og samtidig forholde seg til det uoversiktlige landskapet av kulturelle fortellinger som de forstås i lys av.

Ved å gi leseren et innblikk i hva som karakteriserer eksaminasjonen av tiltalte i rettssalen, kan avhandlingen utdype vår kunnskap om hvordan en av demokratiets sentrale institusjoner opererer i praksis.

Personalia

Line Norman Hjorth (f.1983) har mastergrad i filmvitenskap fra Københavns Universitet. Hennes doktorgradsavhandling springer ut av miljøet innen humanistisk rettsforskning på allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og den er skrevet under veiledning av Frode Helmich Pedersen og Toril Moi (biveileder).