CRP i schizofreni-spektrum - relasjon til kognisjon og medisiner

Mange personer med schizofreni har i tillegg til psykotiske symptomer kognitive vansker. Dagens medikamenter virker primært mot hallusinasjoner og vrangforestillinger, men har liten effekt på kognitive vansker. Tidligere forskning har vist at betennelsesreaksjoner kan ha en viktig rolle i sykdomsmekanismene ved psykose, og at personer med schizofreni har et økt nivå av betennelsesmarkøren C-reactive protein (CRP) i blodet. CRP måles gjennom en vanlig blodprøve som er lett tilgjengelig på alle medisinske laboratorier inkludert fastlegekontorer.

Fathian og medarbeidere har gjennom hennes forskningsprosjekt i Bergen psykoseforskningsgruppe målt CRP-nivå og kartlagt kognitiv funksjon hos pasienter i akutt fase av psykose, fra innleggelse i psykiatrisk akuttmottak, og gjennom en oppfølgingsperiode på 6 måneder. Resultatene viser at det er en negativ sammenheng mellom CRP-nivå og kognitiv funksjon i akutt fase av psykose, og at pasientene viser bedring av sine kognitive vansker gjennom hele oppfølgingsperioden. Forskningen har også vist at lavgradig betennelse i akutt fase av psykose kan ha sammenheng med kognitiv fungering i senere fase av sykdommen. Videre har Fathian gjennom en multisenterstudie undersøkt og sammenlignet effekt av 3 nyere antipsykotiske medikamenter på endring av CRP-nivå i en 12 måneders oppfølgingsperiode hos pasienter med schizofreni-spektrum lidelser. Funnene viser at disse medikamentene har ulik effekt på CRP nivå. I tillegg påvirker tidligere antipsykotikabruk denne endringen.

Denne forskningen har blant annet gitt oss kunnskap om hvordan nivå av betennelsesmarkøren CRP har sammenheng med kognitive vanskene som dessverre mange pasienter har. Gjennom bedre forståelse av immunsystemets rolle i sykdomsprosess og kognisjon, kan vi forhåpentligvis utvikle nye behandlingsmetoder med bedre effekt på pasientenes kognitive vansker.

Personalia

Farivar Fathian (f.1965) fikk medisinsk embetseksamen ved Tehran University of Medical Scinece i 1991. Hun ble spesialist i allmennmedisin i 2007, og i psykiatri i 2010. Hun har tidligere arbeidet som overlege ved HUS, Div. Psykisk Helsevern, og vært ansatt ved NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus siden 2013. PhD stipendiatperioden finansiert av NKS Olaviken startet september 2014 i 50%, med hovedveileder professor Erik Johnsen, ved Medisinsk Fakultet, UiB og Div. Psykisk Helsevern, HUS.