Patogenese og effekt av autoantistoffer i myasthenia gravis

Myasthenia gravis er en sykdom som rammer omkring 800 personer i Norge. Den medfører svakhet i mange muskelgrupper, med en tydelig forverring ved anstrengelse. Sykdommen opptrer i alle aldre, men er noe vanligere hos eldre. Det finnes effektiv behandling, og medikamenter som styrker muskelen og demper immunsystemet tas av de aller fleste pasientene. Fjerning av thymus (brisselen) er god behandling for en stor undergruppe. Med riktig behandling klarer de fleste seg svært godt med sykdommen, både i arbeid og fritid.

MG er en autoimmun sykdom der antistoffer mot overgangssonen (synapsen) mellom nerve og muskel gir muskelsvakheten. I sitt doktorarbeid har Yu vurdert hvilke gener som disponerer for en undergruppe av myasthenia gravis. Arv og miljø var omtrent like viktige som årsaker, og HLA-genene de klart viktigste.

Yu undersøkte deretter mekanismen for hvordan antistoffene mot muskelen svekker denne. Han dyrket muskelceller i laboratoriet og tilsatte antistoffer identiske med dem som pasientene har. Bindingen av antistoff til cellemembranen utløste en kaskade av forandringer inne i cellen, langt mer omfattende enn det som tidligere har vært kjent. Proteinet agrin var helt nødvendig for å danne en stabil overgangssone mellom nerve og muskel.

Personalia

Yu Hong (f. 1988) ble utdannet som lege ved Universitetet i Quingdao, Kina i 2013. Hans doktorarbeid ble utført ved Bergen Myasthenia Research Group, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen 2014-2019. Hovedveileder for arbeidet har vært professor Nils Erik Gilhus, medveileder professor Geir Olve Skeie.