Urininkontinens assosiert med angst og depresjon hos kvinner

Urinlekkasje rammer en stor andel av kvinner i løpet av livet og er forbundet med skamfølelse, sosial isolering og nedsatt livskvalitet.Tidligere studier har vist en mulig sammenheng mellom depresjons- og angstsymptomer og urinlekkasje. Enkelte signalstoffer i nervesystemet ser ut til å spille en rolle ved både urinlekkasje, angst og depresjon. Enkelte antidepressive medikamenter, som virker via disse signalstoffene, har dokumentert behandlingseffekt mot urinlekkasje, mens andre har vist seg å kunne gi økt forekomst av lekkasje.

Avhandlingen presenterer tre studier om sammenhengen mellom angst/depresjon og urininkontinens. I den første studien, med data fra en befolkningsundersøkelse (Hordalandsundersøkelsen), var både angst og depresjon assosiert med økt forekomst av urininkontinens hos kvinner mellom 40 og 44 år. Sammenhengen var tilstede ved både stress-, hastverks- og blandingslekkasje, men sterkest ved de to sistnevnte typene og ved alvorlig grad av lekkasje. I den andre studien, med data fra Nord-Trøndelagsundersøkelsen, hadde kvinner med høy depresjon- og angstskår økt risiko for å utvikle urininkontinens over tid, og styrken på assosiasjonen økte med økende grad av angst og depresjon. Kvinner med urininkontinens hadde høyere risiko for å utvikle milde angst- og depresjonssymptomer over tid. Den tredje studien viste høy forekomst av urinlekkasje ved bruk av en rekke psykofarmakologiske medikamenter, men etter justering for faktorer som kronisk somatisk sykdom og alder, var det bare bruk av antidepressive medikamenter som var forbundet med høyere forekomst av urinlekkasje. Bruk av beroligende medisiner var forbundet med noe lavere forekomst av urinlekkasje. Assosiasjonen mellom angst/depresjon og urinlekkasje endret seg ikke ved bruk av psykofarmakologiske medikamenter. Den hyppige sameksistensen mellom angst/depresjon og urinlekkasje som avhandlingen påviser, er viktig å kjenne til for helsepersonell i klinisk praksis.

Personalia

Gunhild Felde (f. 1971) er utdannet lege ved Universitetet i Oslo. Hun er spesialist i allmennmedisin og jobber som fastlege i Bergen. Doktorgradsarbeidet utgår fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin, fagområde allmennmedisin, ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder har vært professor Steinar Hunskår, med professor Anders Engeland som medveileder.