Immunceller og utvikling av fedme-relaterte sykdommer

Siden 1975 er forekomsten av fedme i Norge mer enn tredoblet. Fedme er assosiert med en rekke følgesykdommer, blant annet type 2 diabetes og leversykdommen ikke-alkoholisk fettlever (NAFLD) som kan utvikle seg til den mer alvorlige formen ikke-alkoholisk steatohepatitt (NASH). Dyreforsøk har vist at immuncelleaktivering i fettvev kan gi opphav til en kronisk, lavgradig betennelse og flere av følgesykdommene assosiert med fedme. Denne årsakssammenhengen er imidlertid ikke like godt kartlagt hos mennesker.

Kristina Strand har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt sammensetningen av immunceller i fettvev, lever og blod hos pasienter med fedme. I første del av studien ble naturlige drepeceller (NK-celler) hos pasienter med NAFLD og NASH kartlagt. NKG2D, en reseptor som er uttrykt på aktiverte NK celler, var oppregulert på sirkulerende NK-celler fra pasienter med NASH, og det et var et høyere antall NK-celler i leveren enn i blodet og fettvevet.

I fettvevet hos pasienter med fedme var en annen celletype, makrofagene, assosiert med redusert virkning av insulin, økte nivåer av fettstoffer og reduserte nivåer av HDL-kolesterol, det såkalte «gode kolesterolet». Sirkulerende inflammatoriske markører var økt ved fedme sammenlignet med normalvektige, men det var ingen forskjell mellom personer med og uten type 2 diabetes. Etter fedmeoperasjon går pasientene drastisk ned i vekt, og prøver tatt etter et år viste lavere nivåer av samtlige av de målte markørene sammenlignet med prøver tatt før fedmekirurgi.

Til slutt søkte vi etter nye overflateproteiner på makrofager og stamceller fra fettvev, og vi fant kandidater som kan definere ulike undergrupper av disse celletypene. Deretter brukte vi en bioinformatisk metode til å undersøke mulige interaksjoner mellom disse overflatproteinene og molekyler på andre celletyper for å forstå mer om hvilke celler som kan interagere med hverandre i fettvevet.

Personalia

Kristina Strand (f. 1991) har mastergrad i molekylærbiologi (2015) fra Universitetet i Bergen. Doktorgraden er gjennomført ved Hormonlaboratoriet, Avdeling for Medisinsk biokjemi og farmakologi, Haukeland Universitetssjukehus og Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen med forsker Johan Fernø som hovedveileder og førsteamanuensis Niklas Björkström (Karolinska Insitutet) og professor Gunnar Mellgren som medveiledere.