Keisersnitt på mors ønske i Norge – makt, tillit og samvalg

Om lag 16% av fødslene i Norge skjer i dag ved keisersnitt, og dette har vært stabilt de siste årene. Kvinner som ønsker planlagt keisersnitt fremfor vaginal fødsel har fått økt medieoppmerksomhet i senere tid, og vi har begrenset kunnskap om fenomenet. Målet med avhandlingen var å utvikle dybdekunnskap om hvorfor noen kvinner ønsker keisersnitt, hvordan helsepersonell erfarer problemstillingen og hvordan beslutninger om keisersnitt kan tas på en etisk forsvarlig måte.

De to første artiklene i avhandlingen er basert på en kvalitativ studie av intervjuer med kvinner, leger og jordmødre. Studien viste at for mange av kvinnene var en tidligere fødsel og/eller barselsopplevelse avgjørende for ønsket om planlagt keisersnitt. Andre kvinner manglet tro på egen evne til å føde vaginalt, eller var av oppfatning å ha en økt risiko for akutt keisersnitt. Enkelte kvinner ønsket keisersnitt i første svangerskap på bakgrunn av en intens frykt for fødesituasjonen.

Helsepersonell rådet primært kvinnene til å forsøke vaginal fødsel ved å tilby en tilrettelagt fødselsplan. Både helsepersonell og kvinnene hadde varierende oppfatning av hvor stor bestemmelsesrett kvinnen skulle ha. De fleste vektla betydningen av en god felles dialog mellom kvinne og helsepersonell.

Den tredje artikkelen er en etisk analyse av konflikten mellom helsearbeidernes rett til å drive behandling i tråd med sine faglige vurderinger og kvinnens rett til å delta i beslutningen om egen forløsningsmetode. Analysen illustrerer det skjeve maktforholdet mellom helsearbeider og kvinne, og foreslår et rammeverk for beslutningstaking som søker å begrense faren for destruktiv maktbruk, inkludere kvinnen i prosessen og fremme tillit.

Personalia

Kristiane Tislevoll Eide (f. 1989) er utdannet lege ved UiB (2015) og arbeider for øyeblikket som lege i spesialisering ved Haukeland Universitetssykehus. Hun var Forskerlinjestudent (09-15) og stipendiat (15-20) i forskningsgruppen for Globale helseprioriteringer ved Institutt for Global helse og samfunnsmedisin, samt gjesteforsker ved Ethox Centre, University of Oxford (Okt. 18). Hovedveileder er førsteaman. Kristine Bærøe, og biveiledere prof. Nils-Halvdan Morken og ph.d. Margrethe A. Schaufel.