Hva kappedyr kan fortelle oss om nervesystemet

To hovedklasser av celler utgjør nervesystemet: nerveceller og gliaceller. Nervecellene mottar sanseinntrykk fra omverdenen, og kan videre koordinere organismens oppførsel. Det meste av forskning på nervesystemet har historisk sett fokusert på denne celletypen og studiene har sådan resultert i formulering av modeller med sterkt bias knyttet til rollen og bidraget til nerveceller. Gliaceller, som er en heterogen klasse av celler med uunnværlig funksjonalitet, og som finnes i større antall enn nerveceller i store deler av nervevevet, har lenge vært neglisjert. Det siste tiåret har forskere satt søkelys på betydningen av spesialiserte gliaceller og nøkkelrollen denne celletypen har i både virveldyr og virvelløse dyr. Kunnskapen rundt gliaceller er allikevel begrenset. For å forstå evolusjonen av nervesystemet er det fundamentalt å karakterisere gliaceller blant fylogenetiske organismer. Enda vet vi lite om gliaceller i nervesystemet til virvelløse ryggstrengdyr. Tunikater, også kalt kappedyr, er en type virvelløse ryggstrengdyr, og virveldyrenes nærmeste slektning. De fleste tunikater går gjennom et larvestadie i sitt livsløp. I dette stadiet består nervesystemet til larvene av 300 celler hvorav kun 177 av dem er nerveceller. Selv om enkelte av de resterende cellene har blitt klassifisert som gliaceller, mangler fremdeles en full karakterisering. I min doktorgrad tok jeg sikte på å gi en full forståelse av gliaceller i tunikaten Ciona intestinalis. Gjennom å utforske deres molekylære og funksjonelle egenskaper viser mitt arbeid at gliaceller i tunikater har sterke likhetstrekk med kjente gliaceller i både virvelløse dyr og virveldyr. Resultatene gir dermed ny innsikt i evolusjonen av gliaceller og dermed nervesystemet blant ryggstrengdyr.

Personalia

Riccardo Esposito er fra Napoli i Italia. Han gjennomførte sin mastergrad i molekylærbiologi ved University i Napoli Federico II. Hans masterarbeid satte søkelys på rollen til transkripsjonsfaktoren Onecut i utvklingen av øyne hos sebrafisk (Danio reiro) i Dr. Locascio sitt laboratorium ved Stazione Zoologica Anton Dohrn. I 2016 startet han sin doktorgrad i Dr. Marios Chatzigeorgiou sin forskningsgruppe ved Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologi.