Norges første låser og nøkler

Låser og nøkler ble først tatt i bruk i Norge i det 1.århundre e.Kr., men det er lite belyst hvorfor og hvordan låseteknologien ble innført, utviklet og iverksatt, og hvilke følger dette hadde for dagligliv og samfunn i jernalder. Avhandlingen utforsker disse spørsmålene i en funksjonell og kontekstuell studie av ca. 800 nøkler og låser fra tidsrommet 0–1050 e.Kr.

Utgangspunktet for studien er at praktisk forståelse av mekanismenes funksjon og bruk kan gi innblikk i hvordan låsing bidro til sosial orden og organisering – i form av sikkerhet, grenser, eierskap, og verdier og normer. Begrepene «entanglement» og «material agency» er sentrale i tilnærmingen, hvor låsene og nøklene er ansett som aktører som kunne påvirke menneskers handlinger og tanker.

Basert på en funksjonell systematisering viser studien hvordan mekanismenes form og funksjon hang sammen. De ulike typene sikret ulike esker, skrin, kister, dører, og lenker. Låser og nøkler var laget for å være unike, «sikre» og trolig individuelt brukt. Hva som ble låst og hvordan var tidsmessig og kontekstuelt betinget. Låste beholdere var det vanligste, mens låsing av dører fremstår som mindre praktisert, særlig i rurale strøk. Parallelt spredte låsing seg gradvis geografisk og nedover i sosiale lag. Sett i sammenheng med endringer i gravskikk, bosetningsstruktur, politisk-juridisk system, kontaktnettverk, mobilitet, økonomi, og håndverk argumenteres det for at låseteknologien hang sammen med samfunnsutviklinger internt i det norske området og på det nordeuropeiske kontinentet. Årsaksfaktorene er sammensatte og karakteriseres av prosesser som hierarkisering, sosial differensiering, og sosial kompleksitet. Beskyttelsen låser gav ble trolig opprettholdt av fysiske og sosiale grenser, normer og verdier (og straff), og rettigheter som eierskap. Utbredelsen av låsing fra sjeldenhet til allment praktisert i løpet av jernalder sees som et resultat av nøklene og låsenes suksess i å skape orden materielt og sosialt.

Personalia

Heidi Lund Berg (f. 1987) tok mastergrad i arkeologi ved Universitetet i Oslo i 2013 og er spesialisert på nordisk jernalder. Hun har erfaring fra arkeologisk forskning, undervisning og utgravning. Avhandlingen er veiledet av professor Randi Barndon (AHKR, Universitetet i Bergen) og dr. Unn Pedersen (IAKH, Universitetet i Oslo).