Vikingtidsundertøy av lin og 1800-talls klær av humle

Tekstiler har vært viktige for samfunnet gjennom hele historien og har alltid spilt en vesentlig rolle i demonstrasjonen av kjønn, alder, sosial-, politisk og økonomisk status samt yrke, religion og etnisitet. Denne artikkelbaserte studien undersøker gyldigheten av etablerte metoder for identifikasjon av plantefiber brukt på kulturarvmaterialet, som er ofte nedbrutt. Prøvemengder pleier å være så små at målinger basert på statistikk er ikke mulig. Videre er det presentert en ny metode for identifikasjon av en lite kjent tekstilfiber fra humle (Humulus lupulus) som ble brukt på historiske gjenstander. I tillegg til det viser studien resultater av en systematisk undersøkelse på tekstiler fra norsk yngre jernalder på Universitetsmuseet i Bergen. Informasjon om hvilke materialer som ble brukt er viktig siden det gir innsikt i infrastruktur og ressursbruk i samfunnene der gjenstandene ble laget og brukt. Kunnskap om naturfiber og fiberproduksjon ble overført fra generasjon til generasjon frem til 1880-tallet da halv-syntetiske fiber ble introdusert og industrien sluttet å bruke materialer som ikke egnet seg til masseproduksjon. Mange typer plantefiber, animalsk fiber, til og med anorganisk fiber, ble brukt tidligere. Denne mangfoldige bruk av ressurser finnes ikke lenger, derfor regner ikke dagens fiberidentifikasjonsmetoder fra industri og rettsmedisin med materialer som finnes i arkeologiske og historiske gjenstander. Studien utvikler metoder for å identifisere tekstilmaterialet som ble brukt til å lage klær, sko, interiørgjenstander som tepper, tapisserier, tapet, møbelpolstring samt funksjonelle gjenstander for sjøtransport og jakt. Tekstilfiber var også hovedmaterialet for å lage papir frem til det 19. århundre. Sånn sett er tekstil en rik og uerstattelig kilde for arkeologisk, historisk og kulturhistorisk forskning. Arbeidet bidrar til fagfeltet arkeometri og tar sikte på å redusere avstanden mellom en humanistisk tilnærming og naturvitenskap.

Personalia

Hana Lukesova er utdannet i konservering fra Bern University of Applied Sciences (CH) og er spesialisert på tekstil. Hun har erfaring fra arkeologisk og kulturhistorisk forskning samt undervisning. Hun er Virtual Networking Manager og medlem av Norsk Management Committee i et europeisk nettverksprosjekt COST: «Europe Through Textiles» og har vært aktiv i styret til Nordisk konservator forbund i Norge. Avhandlingen er veiledet av professor Bodil Holst (Institutt av fysikk og teknologi).