Traumebevisst omsorg; Hva er det i praksis?

Traumebevisst omsorg (TBO) er en teoretisk modell som søker å forstå mennesker i lys av erfaringer de har hatt gjennom livet. Modellen er særlig inspirert av traumepsykologi og utviklingspsykologi. Siden TBO er et overordnet tankesett heller enn konkret metodikk, må tenkningen «oversettes» til praktisk handling i de kontekstene den skal anvendes i.

I dette kvalitative prosjektet ble en barnevernsinstitusjon som hadde implementert TBO fulgt i 6 år. I løpet av denne tiden ble miljøterapeutene intervjuet om hvordan de operasjonaliserte modellen, hvilke refleksjoner de gjorde seg underveis, og hvordan de erfarte og opplevde modellen. Miljøterapeutene beskrev at å jobbe i tråd med TBO krever en høy grad av selv-refleksjon. Videre beskrev de en praksis som handlet om å samarbeide med ungdommene, om å fokusere på ressurser, om å være autentisk og til stede, og om trygg grensesetting. De beskrev også at TBO krever en trygg arbeidskultur, med oversiktlighet og gode rutiner. Et sentralt moment ved TBO er å bidra til å styrke ungdommenes følelsesregulering. Dette krever evne til selv-regulering fra miljøterapeutenes side. Miljøterapeutene ble spurt om hva som skulle til for å klare å bevare en selv-regulert tilstand. De beskrev da viktigheten av selv-refleksjon, sammen med en evne til å akseptere seg selv (selv-aksept). I tillegg mente de at det var viktig å ha tillit til den faglige modellen de jobbet etter. Og igjen var de opptatt av hvordan trygghet i arbeidskulturen var viktig.

En samlet forståelse av miljøterapeutenes beskrivelser innebar en gjennomgående forståelse av ‘mennesket som metoden’. Hvem miljøterapeuten er blir viktigere enn hva hun/han gjør. I doktoravhandlingen diskuteres ulike implikasjoner av dette, som det å sørge for at mennesket ‘fungerer bra’ gjennom fokus på egen-og kollegaivaretakelse, og sørge for et eksplisitt fokus på organisasjonskulturen som en del av metodikken.

Personalia

Heine Steinkopf (f.1966) er utdannet psykolog ved Universitetet i Bergen (1993), spesialist i klinisk barne-og ungdomspsykologi (2001). Han jobber som fagleder ved regionalt senter om vold og traumatisk stress i Kristiansand (RVTS-sør). Doktorgradsarbeidet er utført ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Det psykologiske fakultet. Hovedveileder er Dag Nordanger (RVTS-vest) og biveiledere er Brynjulf Stige (UIB), Anne Marita Milde (Norce og UIB) og Anne Halvorsen(UIA).