Kan refaktoreringsverktøy støtte programvareutvikling bedre?

Programvare har for lengst blitt både en selvfølge og en nødvendighet i hverdagen vår. Men programmene vi omgir oss med blir aldri helt ferdige. Hver eneste dag sitter millioner av utviklere foran PC-skjermer rundt hele verden og fikser, flikker, endrer og oppdaterer på programkoden som driver teknologiene som vi bruker. Til sammen bruker disse utviklerne et svimlende antall timer på å endre på programkode.

Mange av slike endringer, eller refaktoreringer, kan utføres automatisk av vanlige programmeringsverktøy. Når utviklere likevel velger å gjøre endringer manuelt, koster det mer enn nødvendig å utvikle og vedlikeholde programvare. I tillegg kan utviklere gjøre feil som automatiske verktøy kan hjelpe dem å unngå. I denne doktorgraden har Eilertsen undersøkt hvordan disse verktøyene kan forbedres for å bedre støtte utvikling og vedlikehold av programvare.

I avhandlingen presenterer Eilertsen funn fra sin studie av 17 utviklere som individuelt forsøkte å gjøre tre programvare-endringer som kan støttes av automatiske verktøy. Videre utvikler Eilertsen en teori for brukervennlighet av slike verktøy og bruker denne til å analysere data samlet fra studien. Denne prosessen identifiserer fire områder disse verktøyene kan forbedres på. Eilertsen undersøker resultatene i en større gruppe av 46 utviklere og foreslår et alternativt og fleksibelt design som vil passe bedre inn i utviklernes arbeidsflyt.

Personalia

Anna Maria Eilertsen er født i 1990 i Tromsø. Hun har sin bachelorgrad (2014) og mastergrad (2016) i datavitenskap fra Institutt for Informatikk, UiB, med fordypning i programvareutviklingsteori og refaktorering. Siden 2016 har hun vært ansatt som stipendiat ved Institutt for Informatikk. Deler av tiden har vært tilbrakt som gjest ved forskergruppen SPL ved University of British Columbia, Canada. Veiledere har vært Anya Bagge, Jaakko Järvi, og Gail C Murphy.