Utfordringer knyttet til elevers kritiske tenkning

Det er et økende fokus på kritisk tenkning i skolen. Viktigheten av å kunne tolke og evaluere informasjon for å gjøre seg opp en mening om hva man skal tro og gjøre blir stadig tydeligere. Hensikten med dette doktorgradsprosjektet var derfor å få mer innsikt i elevers vansker med kritisk tenkning, og å undersøke effekten av utvalgte undervisningsstrategier for kritisk tenkning i ungdomsskolen.

Vi tok utgangspunkt i en velkjent test av kritisk tenkning for å teste elever ved skoler som deltok på ARGUMENT-prosjektet—et prosjekt fokusert på elevaktive undervisningsmetoder der elevene brukte ekte data for å produsere egne argumenter knyttet til aktuelle problemstillinger. Testen ble også gitt til tre kontrollskoler.

Resultatene fra Artikkel 1 tyder på at mange elever sliter med oppgaver som krever å kunne skille mellom observasjoner og slutninger. Et eksempel på en slik oppgave er å skulle evaluere om observasjonen “alle går i retningen mannen med hatt peker” er mer eller mindre troverdig enn slutningen “mannen med hatt må være lederen”. Resultatene tyder også på at mange elever sliter med oppgaver som krever å gjenkjenne en interessekonflikt og vite hvordan dette kan påvirke troverdighet.

Artikkel 2 presenterer en analyse av elevers begrunnelser på de vanskelige oppgavene fra testen. Mer enn en fjerdedel av begrunnelsene ga logisk mening selv om de var knyttet til feile svar. Noen få begrunnelser ga ikke logisk mening, og disse var stort sett knyttet til oppfattelsen av at en slutning er minst like troverdig som en observasjon.

Artikkel 3 undersøkte om elever i ARGUMENT-prosjektet økte sin score på testen mer enn elever som ikke var med i prosjektet. Selv om begge gruppene økte scoren fant vi ingen forskjell mellom gruppene. Artikkelen diskuterer mulige årsaker for dette, inkludert om strategiene for å undervise kritisk tenkning er for generelle.

Funnene fra prosjektet kan forhåpentligvis bidra til utvikling av mer effektiv undervisning av kritisk tenkning.

Personalia

Vegard Havre Paulsen (f. 1989) har bachelorgrad i petroleums- og prosessteknologi (2012) og mastergrad i reservoarfysikk (2014) fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet innen fysikkdidaktikk ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen, startet i 2018. Hovedveileder for prosjektet har vært professor Stein Dankert Kolstø. Biveileder har vært professor Erik Knain.