Biomarkørstudier kan forbedre behandling for tykktarmskreft

Tykktarmskreft er den nest vanligste kreftformen på verdensbasis og Norge har en av de høyeste forekomstene i Europa. Den viktigste behandlingen er å fjerne svulsten kirurgisk. Noen pasienter får tilleggsbehandling med cellegift. Cellegiftbehandling kan medføre alvorlige og langvarige bivirkninger, det er derfor viktig å ikke gi denne behandlingen til pasienter som ikke trenger det. En måte å skreddersy behandlingen på er å studere markører i kreftsvulstene, såkalte biomarkører. I sitt doktorgradsarbeid har Hestetun ved hjelp av immunhistokjemi analysert kreftsvulster fra pasienter operert for tykktarmskreft. Hestetuns arbeid viser blant annet at pasienter med svulster med lavt nivå av proteinet maspin (SERPINB5) har bedre nytte av cellegift enn pasienter med svulster med et høyt nivå av dette proteinet.

En andel pasienter vil få tilbakefall av tykktarmskreft til tross for cellegiftbehandling. Hestetun har forsket på rollen til DNA reparasjonsproteinene i mismatch repair systemet og hvordan disse proteinene påvirker risiko for tilbakefall. Pasienter med intakt mismatch repair system og samtidig nedsatt nivå av cellemodningsmarkøren CDX2 hadde en svært dårlig prognose. Hos pasienter med defekt mismatch repair system påvirket ikke CDX2-nivå prognosen. Hos pasienter med lavt differensierte svulster og samtidig intakt mismatch repair system, var prognosen dårlig hos pasienter som ikke fikk cellegift, men cellegiftbehandling opphevet denne prognostiske ulempen. Hestetun har også studert immunmarkørene CD3, CD8 og PD-L1 i relasjon til mismatch repair. Selv om defekt mismatch repair indikerer en god prognose i tidlig tykktarmskreft, var defekt mismatch repair assosiert med en dårlig prognose hos pasienter med spredning til lymfeknuter.

Personalia

Kjersti Elvestad Hestetun (f. 1979) er utdannet cand. med. ved Universitetet i Bergen (2006). Hun er spesialist i onkologi og ansatt ved avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland Universitetssykehus. Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen hvor hun har vært ansatt i ph.d.-perioden. Hovedveileder har vært Mette Pernille Myklebust. Biveiledere har vært professor Olav Dahl og professor Halfdan Sørbye.