Hjem
Nye doktorgrader
Ny doktorgrad

Er omega-3 og omega-6 sunt for alle?

Elise Grytten disputerer 31.10.2022 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Changes in cardiometabolic risk factors after supplementation with omega-3 and omega-6 fatty acids".

Hovedinnhold

Den aukande førekomsten av overvekt og fedme dei siste åra har medført at ein stor del av befolkninga lever med risikofaktorar for å utvikle hjarte- og karsjukdom, blant anna høgt kolesterol, insulinresistens og kroniske betennelsetilstandar. For å redusere risikoen for hjarte- og karsjukdommar, er ein anbefalt å auke inntaket av fleirumetta feitt i form av omega-3- og omega-6-feittsyrer. Nyare forsking har imidlertid sett spørsmålsteikn ved dei helsebringande effektane av denne typen kosthaldsfeitt.

I ein randomisert klinisk intervensjonsstudie undersøkte vi endringar i kardiovaskulære risikofaktorar etter tilskot av høge dosar med marine omega-3 feittsyrer eller plantebaserte omega-6 feittsyrer hos 39 personar med bukfedme.

Vi fann gunstige endringar av feittstoff i blodet, der omega-3 reduserte mengda av feittstoff relatert til triglyserid, medan omega-6 reduserte feittstoff relatert til kolesterol. Vidare fann vi at kvinner og menn hadde ulik respons i nokre av desse feittstoffmarkørane, spesielt etter inntak av omega-3. Medan omega-3 forbetra målingane på insulinresistens hos kvinner, vart desse målingane forverra hos menn, noko som også mogleg kan forklare den forskjellige responsen mellom kjønna i blodfeitt.

Trass i at høgt inntak av omega-6 i kosthaldet kan vere forbunde med betennelsetilstandar, fann vi at omega-3 og omega-6 reduserte betennelsemarkørar i blodet likt, der omega-6 kunne sjå ut til å ha ein endå gunstigare effekt. Vi fann likevel auka utrykk av gen relatert til betennelse i feittvevet hos nokre av deltakarane som hadde fått omega-6, medan deltakarane som hadde fått omega-3, såg ut til å ha ei betennelsereduserande endring også i feittet.

Alt i alt fann vi at omega-3 og omega-6 førte til forbetringar i dei fleste risikomarkørane for hjarte- og karsjukdom. Våre data viste også at enkelte av desse endringane kan vere kjønns- og vevsspesifikke.

Personalia

Elise Grytten (f. 1985) har bachelorgrad i molekylærbiologi og mastergrad i human ernæring frå Universitetet i Bergen (2013). Doktorgraden utgår frå forskingsgruppa ved Hormonlaboratoriet ved Haukeland Universitetssjukehus og Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen, og vart utført i samarbeid med forskingsgruppa for preventiv kardiologi ved Haukeland Universitetssjukehus. Prof. Simon N. Dankel har vore hovudrettleiar, og Prof. Gunnar Mellgren og Dr. Espen Rostrup birettleiarar.