Glykolers påvirkning nær overflater relevant for industri

Glykoler er væsker med mange teknologiske anvendelser og er blant annet benyttet som frysevæske i bilindustrien, avisingsvæske i flyindustrien, hydrathemmer i olje- og gassindustrien, og brukes til tørking av naturgass ved å trekke til seg vann fra våt gass.

Richard Olsen har gjennom sitt arbeide gitt et dypere innblikk i hvordan glykoler oppfører seg på molekylnivå nær overflater, samt hvordan miljøet de første nanometerne fra overflatene påvirkes med søkelys på industrielle anvendelser.

Hydrat er et is-lignende stoff som formes ved lave temperaturer og høyt trykk og består av vann og gjestemolekyler slik som metan og karbondioksid. Hydrathemmere må ofte pumpes inn i olje- og gassbrønner og kommer da i kontakt med rustne rør og den kalsittbelagte sementen som omringer rørene. Olsen har funnet at korrosjon av jern, samt kalsitt, vil bli påvirket av adsorbert glykol. Dette er viktig kunnskap, for eksempel for å kunne hindre lekkasjer fra olje- og gassbrønner, samt brønner for lagring av karbondioksid.

Vann absorberes av zeolittkrystall, mens metanmolekyler er for store. Derfor blir zeolitt brukt til tørking av naturgass hvor leire benyttes som bindingsmateriale, ofte etter tørking med glykoler. Olsen har funnet at glykoler vil adsorbere både på zeolittens overflate, så vel som på leirens overflate. Slik forurensing av glykoler kan føre til uønsket degradering av zeolittens kvalitet dersom glykolene trenger inn i zeolittens struktur, hvilket vil utgjøre store kostnader i et prosessanlegg. Olsen har i sitt arbeid vist at de letteste glykolene kan ha mulighet for å trenge inn, men at dette er utelukket for tyngre glykoler.

Gjennom sitt arbeide har Olsen brukt og videreutviklet mange beregningsmetoder og algoritmer innenfor hans fagfelt. Disse metodene har han gjort tilgjengelig gjennom en åpen kildekode (www.moltwister.com) som han har skrevet og vedlikeholder selv.

Personalia

Richard Olsen ble født i 1975 og er oppvokst i Bergen. Han har Bachelorgrad i fysikk og mastergrad i partikkelfysikk fra Universitetet i Bergen, samt en mastergrad i teoretisk fysikk fra Universitetet i Utrecht i Nederland. Før dette jobbet Olsen som programvareutvikler og prosjektleder med fagskoleutdanning innen anvendt elektronikk og prosjektlederutdanning ved BI i Bergen. Olsen jobbet med sin doktorgrad under veiledning av professor Tatiana Kuznetsova og professor Bjørn Kvamme.