Metadonbehandling bør tilpasses individuelt

Heroinavhengighet er forbundet med høy dødelighet, sykdomsbyrde og psykososiale konsekvenser. Internasjonalt er metadonbehandling sterkt anbefalt for personer med heroinavhengighet da denne er godt dokumentert for å redde liv og forbedre deres helsetilstand og livskvalitet. En optimal dosering er viktig da for lave doser kan føre til tilbakefall til heroinbruk, og for høye doser kan føre til bivirkninger; begge tilfeller kan derfor øke risiko for overdose og død.

Det er imidlertid rapportert betydelige variasjoner i dosebehov og oppnådde blodkonsentrasjoner av metadon. Mulige årsaker er ikke godt kjent, og det er ikke etablert vel-dokumenterte metoder for å monitorere behandlingen. For å undersøke dette har doktorgradsarbeidet brukt blodprøver og kliniske data fra over 2000 norske pasienter som har vært under metadonbehandling helt siden 1999.

Resultatene viste at kvinner, pasienter med lavere kroppsvekt og de som i tillegg brukte bestemte legemidler (som noen epilepsimedisiner), hadde lavere metadonmengder i blodet i forhold til doser som var brukt. Derimot ga samtidig bruk av noen andre legemidler (som noen antibiotika og HIV-medisiner) og en genetisk variasjon høyere blodkonsentrasjoner av metadon enn det som var forventet ved de brukte dosene. Alder og grad av leverstivhet hadde ikke noe å si for forholdet mellom blodkonsentrasjon og dose.

Et annet viktig funn var at pasienter med lavere blodkonsentrasjoner av metadon rapporterte mer abstinensplager og brukte heroin og alkohol i større grad enn pasienter som hadde høyere metadonkonsentrasjoner i blodet. Dette viser at selvrapporterte kliniske symptomer må tas på alvor da dette gjenspeiler konsentrasjonen av metadon i blodet og behovet for dosejustering.

Funnene er viktige siden de kan påvirke livreddende metadonbehandling i en mer pasientsentrert og individuelt tilpasset retning, men kan også informere om når konsentrasjonsmåling og for eksempel en spesifikk gentest kan være av spesiell interesse.

Personalia

Fatemeh Chalabianloo er spesialist i klinisk farmakologi og rus- og avhengighetsmedisin. Hun arbeider som seksjonsoverlege ved avdeling for rusmedisin, seksjon LAR, Haukeland Universitetssykehus, og er også tilknyttet forskningsgruppen Bergen Addiction Research ved samme institusjon. Doktorgradsarbeidet utgår fra institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB, med hovedveileder Jørgen Gustav Bramness og biveiledere Gudrun Høiseth og Kjell Arne Johansson.