Brystsmerter i fokus - fra symptomer til biomarkører

Akutte brystsmerter er en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelse. Hos rundt 15 % skyldes smertene akutt kransåresykdom, inkludert hjerteinfarkt. Mange skrives imidlertid ut uten påvist hjertesykdom, men denne gruppen har fortsatt økt langtidsrisiko for død og hjerte- og karhendelser – ofte uten videre oppfølging.

Saeed og kolleger undersøkte 1500 brystsmertepasienter fra WESTCOR-studien (2015–2020) ved Haukeland universitetssjukehus. Blodprøver med hjertebiomarkører ble tatt under innleggelse, og tre måneder etter utskrivelse fylte pasientene ut spørreskjema om livskvalitet og hadde ny blodprøve. Pasientene ble deretter fulgt i median 1586 dager.

Saeed og kolleger finner at pasientene etter utskrivelse fortsetter å oppleve symptomer på hjertesykdom (tungpust og brystsmerter) og redusert livskvalitet. Avhandlingen demonstrerer at pasienter med non-ST-elevasjon myokardinfarkt hadde best livskvalitet, mens pasienter med ustabil angina pectoris (UAP) hadde den dårligste. Innad i gruppene rapporterte pasienter som var blitt revaskularisert med PCI eller bypass-operasjon bedre skår, og dette var også en sterk determinant for livskvalitet hos pasienter med UAP.

Videre har forskningsarbeidet avdekket viktige forskjeller mellom to ulike isoformer av et hjertemuskelprotein som reflekterer hjerteskade, kardial troponin T (cTnT) og I (cTnI). Ved å måle disse i en relativ stabil fase tre måneder etter utskrivelse finner man at det er cTnT som har størst nytteverdi i å forutsi langtidsrisiko for hjertesykdom og død. Især legger avhandlingen fram ny data om en hittil underkjent pasientgruppe med kronisk hjertemuskelskade. Særlig cTnT evner å fange opp disse pasientene. Funnene kan påvirke bruk av risikomarkører ved langtidsoppfølging etter brystsmerter. Saeed og kolleger viser at hjertemarkørene (cTn, NT-proBNP) har større prognostisk verdi hos kvinner, noe som peker mot behov for mer kjønnstilpasset bruk enn i dag.

Personalia

Nasir Saeed ble uteksaminert fra medisinstudiet juni 2025 (UiB) og er for tiden lege i spesialisering 1 ved Ullevål sykehus, Oslo universitetssykehus. Han gikk forskerlinjen ved det medisinske fakultetet ved UiB og fullførte doktorgradsarbeidet ved siden av studiet. Arbeidet utgår fra Klinisk institutt 2 (UiB) og Hjerteavdelingen (HUS). Hovedveileder har vært Professor Kristin Moberg Aakre (UiB), og medveiledere Professor Torbjørn Omland (Universitetet i Oslo) og Tone Merete Norekvål (UiB).