Immunsystemets rolle i alvorlige psykoser

Schizofreni innebærer symptomer som spenner fra virkelighetsbrist med hallusinasjoner og vrangforestillinger til manglende initiativ, angst og oppmerksomhetsvansker. Depresjon og selvmordstanker er vanlige årsaker til forverret livskvalitet og økt dødelighet. Endringer i immunsystemet kan kobles både til schizofreni og depresjon.

I sitt arbeid har Hoprekstad forsket på mulige sammenhenger mellom immunmarkører i blodet (cytokiner) og symptomer ved schizofreni. Data fra en sammenligningsstudie av tre atypiske antipsykotika hvor studiedeltagerne hadde schizofreni (BeSt InTro) viste at de fleste pasientene hadde høy eller moderat grad av depresjon. Lave konsentrasjoner av cytokinene IL- 2 og IL-10 var forbundet med økt selvmordsrisiko.

Avhandlingen omhandler i tillegg data fra en pilotstudie (NorPEPS) hvor en kur med betennelsesdempende medisin, prednisolon, ble gitt som tilleggsbehandling ved psykose. I pilotstudien fikk pasienter i prednisolon-gruppen raskere bedring av psykose-symptomer etter 6 uker enn placebo-gruppen.

Doktorgradsarbeidet viser at mennesker med schizofreni har ulik grad av depresjon i akutt, psykotisk fase. Tidlig oppdagelse og bedre behandling av depresjon er avgjørende, og behandlere bør være årvåkne for samtidig depresjon når pasienter innlegges for psykose. Det trengs mer forskning før man kan bruke cytokiner som biomarkører for selvmordsrisiko. I prednisolon-studien fant man at det var trygt å bruke prednisolon for pasientene, selv i akuttfasen av schizofreni. Det tolkes som et lovende funn at immundempende behandling med betennelsesdempende medisin gir en reduksjon i psykose-symptomer, til tross for lavt antall deltakere i studien.

Personalia

Gunnhild Eldhuset Hoprekstad (f. 1983) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen (UiB) (2007). Hun er spesialist i psykiatri (2017) med interesse for psykosomatiske problemstillinger og immunopsykiatri. Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved Forskningsavdelingen i Divisjon Psykisk Helsevern, Helse Bergen og Klinisk Institutt 1, UiB. Hovedveileder har vært professor Rune A. Kroken, med professor Erik Johnsen, professor Silje Skrede, og professor emeritus Ole Bernt Fasmer som medveiledere.