Ny kunnskap kan bedre behandlingen av livmorkreft

Livmorkreft er den vanligste gynekologiske kreftformen blant kvinner i vestlige land, og antallet tilfeller øker. Selv om mange kvinner blir friske etter behandling, utvikler noen en mer aggressiv sykdom med spredning og dårligere prognose. I sitt doktorgradsarbeid har Hjelmeland undersøkt hvordan man kan forbedre identifiseringen av disse pasientene, samt hvorfor standard cellegift ikke virker like godt for alle.

Et av hovedfunnene i arbeidet gjelder proteinet vimentin. I mange krefttyper er økt uttrykk av vimentin i kreftcellene knyttet til økt evne til å spre seg. Hjelmelands forskning viser imidlertid at det i livmorkreft er motsatt: Svulster som mister vimentin, har høyere risiko for spredning og dårligere overlevelse. Ved å kombinere analyser av pasientprøver med laboratorieforsøk i avanserte cellemodeller ser man at tap av vimentin øker migrasjonsevnen til cellene samt påvirker aktiviteten i flere gener knyttet til cellebevegelse og aggressiv sykdom. Funnene kan på sikt bidra til bedre risikovurdering og mer tilpasset oppfølgning av pasienter med livmorkreft.

Avhandlingen undersøker også hvorfor noen svulster blir motstandsdyktige mot cellegift. Ved hjelp av genredigeringsteknologi (CRISPR) ble gener og mekanismer som kan gjøre kreftceller mer robuste mot behandling kartlagt. Slik kunnskap kan på sikt bidra til å utvikle mer treffsikre behandlinger.

Samlet viser arbeidet hvordan biologiske markører og moderne laboratoriemetoder kan gi bedre forståelse av både sykdomsrisiko og manglende behandlingseffekt, og dermed legge grunnlag for mer persontilpasset behandling av livmorkreft.

Personalia

Marta Espevold Hjelmeland (f. 1997) har en mastergrad i biomedisinsk vitenskap fra Universitetet i Bergen (UiB)(2021). Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved Bergen Gynekologisk Forskningsgruppe og Klinisk Institutt 2, Det Medisinske Fakultet, UiB. Hovedveileder har vært prof. Camilla Krakstad med prof. Jone Trovik som medveileder.