Hjem
Nye doktorgrader
Ny doktorgrad

Utvikling av nye vaksiner sykdomsfremkallende E. coli

Saman Riaz disputerer 9.6.2026 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Human humoral and cellular immune responses to non-canonical enterotoxigenic Escherichia coli antigens, with a focus on glycosylated YghJ".

Hovedinnhold

Diaré forårsaket av enterotoksigene E. coli (ETEC) bakterier er fortsatt et stort globalt helseproblem, særlig blant små barn i lav- og mellominntektsland og blant reisende til disse landene. Til tross for flere tiår med forskning finnes det ennå ikke vaksiner som kan beskytte mot disse og andre sykdomsfremkallende E. coli. I doktorgradsarbeidet undersøkte Saman Riaz hvordan menneskers immunsystem reagerer på tre forskjellige E. coli proteiner som nå blir vurdert for bruk i vaksiner mot E. coli. Metalloproteasen YghJ og mucinasen EatA baner vei for bakterien ved å bryte ned det beskyttende slimlaget i tynntarmen, mens EtpA binder bakteriene til tynntarmveggen. Når bakteriene produserer YghJ, blir proteinoverflaten dekket av sukkermolekyler, bl.a. for å hindre at immunforsvaret gjenkjenner proteinet. Arbeidet bygger på en studie gjennomført ved UiB og Haukeland universitetssykehus der friske, voksne frivillige ble eksperimentelt infisert med ETEC. Et sentralt spørsmål i doktorgradsarbeidet har vært å vurdere hvilke effekter denne glykosyleringen kan ha på antistoffresponsene mot YghJ ved en E. coli infeksjon. Saman Riaz fant at ETEC-infeksjonen utløste sterke immunresponser mot YghJ og EatA, og i noen grad EtpA, og førte til utskillelse av proteinspesifikke antistoff i tarmen og i blodet, samt aktivering av T-celler. Mye av antistoffene mot YghJ, spesielt i tarmen, var rettet mot de glykosylerte delene av YghJ. Forskningen bidrar til å veilede den videre utviklingen av vaksiner mot ETEC og andre patogene E. coli typer, både når det gjelder vaksinesammensetning og måling av beskyttende immunresponser.

Personalia

Saman Riaz er en lege fra Pakistan med en mastergrad i global helse fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet ble gjennomført i Kurt Haneviks forskningsgruppe ved Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder har vært professor Kurt Hanevik, med Hans Steinsland som biveileder.