Mot kjeminformatikk for hele kjemien

Ved å designe nye molekyler ved hjelp av datamaskiner kan man redusere behovet for prøving og feiling i laboratoriet. I doktorgradsarbeidet mitt har jeg utviklet og testet nye metoder innen kjeminformatikk som gjør det mulig å sammenligne tredimensjonale molekylstrukturer og mer effektivt lete etter lovende molekylære design.

Et sentralt resultat i avhandlingen er Hypershape Recognition, en metode for å sammenligne molekyler i 3D uten at de først må tilpasses eller orienteres på samme måte. Jeg utviklet metoden for å fungere ikke bare for vanlige organiske molekyler, men også for mer komplekse uorganiske og organometalliske strukturer, der mange eksisterende verktøy er mindre pålitelige.

Jeg har også utviklet 3DOpt, et standardisert testsystem for å undersøke hvor godt algoritmer for molekyldesign klarer å gjenskape kjente tredimensjonale strukturer. Dette gjør det mulig å sammenligne ulike designmetoder mer systematisk og å identifisere hvor dagens metoder fungerer godt, og hvor de har begrensninger.

Til sammen bidrar disse verktøyene til et bredere mål: å gjøre datamaskinassistert molekyldesign mer generell, pålitelig og anvendelig også utenfor tradisjonell organisk kjemi. Selv om arbeidet mitt delvis var motivert av katalysatordesign og søken etter mer bærekraftige kjemiske prosesser, kan metodene brukes langt bredere der molekylers tredimensjonale form og sammensetning er viktig.

Personalia

Jeg har bakgrunn i fysikalsk kjemi og beregningskjemi. Jeg er i ferd med å fullføre doktorgraden min ved Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen, under veiledning av Vidar R. Jensen, Marco Foscato, David Grellscheid og Pekka Parviainen. Forskningen min fokuserer på kjeminformatikk og utvikling av metoder for molekylær representasjon, sammenligning og design. Jeg er for tiden postdoktor ved University of Cambridge.