Valget om naltrekson som behandling ved opioidavhengighet

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med metadon eller buprenorfin er den vanligste behandlingsformen for personer med opioidavhengighet i Norge. Likevel ønsker enkelte pasienter en behandling helt uten opioider. Avhandlingen til Ida Halvorsen Brenna utforsker hva som skjer når pasienter velger langtidsvirkende naltrekson (XR-NTX), en månedlig injeksjon som blokkerer virkningen av opioider.

Avhandlingen viser at motivasjonen for å velge naltrekson handler om mer enn selve medisinen. Mange la vekt på muligheten til å leve mer uavhengig og få avstand til oppfølgingstiltak i LAR som kunne oppleves som kontrollerende. Omtrent halvparten av deltakerne fullførte 24 ukers behandling med naltrekson, opplevde tydelig nedgang i rusmiddelbruk og var svært fornøyde med behandlingen.

Samtidig viser studien et tydelig gap mellom forventninger og faktiske erfaringer. Selv om ønsket om endring var sterkt, opplevde mange at kroppslige og emosjonelle reaksjoner gjorde at det ikke var mulig å fortsette behandlingen. Flere opplevde overveldende følelser, vedvarende russug og fysisk ubehag når de sto helt uten opioider. For deltakere som avbrøt behandlingen, kunne retur til LAR ofte være nødvendig for å kunne fungere i hverdagen.

Avhandlingen viser at behandlingsforløpene ble formet i samspill mellom personlige mål og forutsetninger og rammene rundt behandlingen. Avhandlingen løfter frem betydningen av tett dialog om hva den enkelte faktisk trenger av støtte underveis, hjelp til å bearbeide egne forventninger til hva det vil si å lykkes i behandling, og hvordan kontroll- og sikkerhetstiltak i tjenestene kan påvirke pasientenes opplevelse av tillit og mestring.

Studien bygger på data fra NaltRec-studien og kombinerer kvantitative analyser med dybdeintervjuer av pasienter.

Personalia

Ida Halvorsen Brenna (født 1988) har mastergrad i psykologi fra Universitetet i Oslo. Hun har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen, og Institutt for klinisk og biologisk psykologi, Det psykologiske fakultet, UiB. Hovedveileder for arbeidet har vært professor Lars Tanum ved Akershus Universitetssykehus. Medveiledere har vært professor Marius Veseth ved UiB, professor Else-Marie Løberg ved UiB og professor Bente Weimand ved Universitetet i Sørøst-Norge.