Tidlig oppdagelse dobler sjanse for tilfriskning ved psykose

Hovedfunnet fra denne avhandlingen er at tidlig oppdagelse og behandling av psykoser dobler sjansen for å være frisk ti år etter diagnose. Dette funnet er viktig fordi psykoselidelser er blant de alvorligste psykiske lidelsene. Symptomer kan være vrangforestillinger, forvirring, eller hallusinasjoner (positive symptomer), og tilbaketrekning, apati eller følelsesavflatning (negative symptomer). Mer enn 50 prosent av pasientene har fremdeles symptomer etter ti år, og opptil 90 prosent opplever funksjonsnedsettelse i varierende grad. Hvor lang tid det går fra de første symptomene oppstår og til behandlingen starter, har betydning for sykdomsutviklingen, men hvordan dette ser ut i et langtidsperspektiv, har vært uklart. 

Tidlig oppdagelse og Intervensjon ved PSykose(TIPS)-prosjektet utviklet et program for å forkorte Varighet av Ubehandlet Psykose (VUP). Programmet bestod av informasjonskampanjer og et tidlig-oppdagelsesteam. Rogaland praktiserte tidlig oppdagelse på denne måten, mens Oslo (Oslo Universitetssykehus, Ullevål) og Roskilde Amtssygehus i Danmark ikke hadde tidlig oppdagelse. Samtykkende pasienter som kom til behandling mellom 1997 og 2000 ble inkludert i en sammenliknende studie. VUP dalte i Rogaland fra 26 til 4,5 uker. VUP i Oslo og Roskilde var 16 uker (medianverdier; det vil si at halvparten av pasientene hadde en kortere VUP enn det). Etter ti år var dobbelt så mange pasienter i Rogaland helt symptomfrie, hadde full vanlig jobb, bodde selvstendig, og hadde venner (30,7 prosent vs. 15,1 prosent). Resultatene tydet på en sammenheng mellom timing av behandling, negative symptomer og fungering i dagliglivet. Når en kun så på symptomer, viste det seg at disse hang tettere sammen med positive symptomer og deres varighet etter behandlingsstart. Dette antyder viktigheten av effektiv symptombehandling i tidlige faser, i tillegg til tidlig oppdagelse og intervensjon.

Personalia:
Wenche ten Velden Hegelstad (f. 1970) er psykologspesialist og er ansatt ved Stavanger Universitetssykehus og Regionalt Senter for Klinisk Psykoseforskning. Avhandlingen utgår fra Institutt for biologisk og medisinsk psykologi (IBMP), UiB. Doktorgradsarbeidet ble gjennomført med professor Tor Ketil Larsen (Regionalt Senter for Klinisk Psykoseforskning) som hovedveileder, og dr. Johannes H. Langeveld (Regionalt Senter for Klinisk Psykoseforskning) og professor Kenneth Hugdahl (IBMP, UiB) som biveiledere.

Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for psykologi, utdanning og helse. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.