Schizofreni sett sammen med hjernens funksjon og cannabis

Den alvorligste psykoselidelsen, schizofreni, er per definisjon et syndrom, siden diagnosen baseres på en samling av symptomer. Omkring en prosent av befolkningen lider av schizofreni og denne diagnosen koster samfunnet mer enn de fleste andre sykdomstilstander. Hvorfor man får schizofreni er fremdeles en uløst gåte, men arvelige komponenter er sagt å være høyt influerende. Det finnes imidlertid ikke et «schizofreni-gen», derav må andre faktorer også spille inn fra miljøet. Blant pasienter med schizofreni i Norge har om lag halvparten en historie med rusmisbruk, spesielt bruk av cannabis, derav var det naturlig å se nærmere på cannabisbruk og hvilken innvirkning dette kan ha på hjerneaktiviteten i denne pasientgruppen. Videre er det å studere hjernens funksjon og struktur viktig for å avdekke hva som skjer i hjernen som kan ligge til grunn for å finne nye måter å hjelpe denne pasientgruppen på.

I doktorgradsarbeidet ble det, ved hjelp av funksjonell magnetisk resonansavbildning (fMRI), studert hvordan nettverk av hjerneceller fungerer både under hvile og under utføring av kognitivt krevende oppgaver hos friske sammenlignet med personer som lider av schizofreni. Hjerneaktivitet kan lokaliseres og visualiseres med fMRI, i tillegg til at forskjeller i aktivering mellom grupper kan beregnes. Det ble også sett på om mengden av grå hjernesubstans i deler av hjernen samsvarte med graden av korrekt besvarelse på de kognitive oppgavene. I et av arbeidene i avhandlingen ble pasientgruppen delt opp i to undergrupper, med og uten cannabisbruk-erfaring, og sammenligninger av hjerneaktivering og prestasjonsnivå på oppgavebesvarelsene mellom disse gruppene ble utført.

Resultatene i avhandlingen avdekker interessante forskjeller i hjernen som er med på å belyse ulike sider av schizofreni, og som kan ligge til grunn for videre forskning i tiden som kommer. 

Personalia:

Merethe Nygård (f. 1975) kommer fra Fjell kommune. Nygård ble utdannet bioingeniør fra Høyskolen i Ålesund i 1999 og fullførte Master i Humanfysiologi ved UiB i 2007. Doktorgradsprosjektet utgår fra Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved UiB og er finansiert av Norges forskningsråd. Professor Kenneth Hugdahl har vært veileder og psykologspesialist Else-Marie Løberg hovedsamarbeidspartner. Doktorgradsarbeidet er en del av et større samarbeidsprosjekt med støtte fra European Research Council (ERC), Helse-Vest og UiB.