Kveitelarver mangler magefølelse

Metamorfose betyr «å endre form» og innebærer en dramatisk forvandling fra en larve til et individ som ligner de voksne. De fleste kjenner til metamorfose hos sommerfugler og frosk, men mange vet ikke at det også finnes fasinerende eksempler på metamorfose hos flatfisk, f.eks. kveite, en liten, men høyt verdsatt oppdrettsart i Norge. Metamorfosen styres av hormoner produsert i skjoldbruskkjertelen etter et koordinert program, men miljømessige signaler påvirker også prosessen.

Hos flatfisk skjer omfattende endringer i mage-tarmkanalen i løpet av metamorfosen, f.eks. utvikling av magesekken. Dette er tilpasninger til endret habitat og diett som følger med overgangen fra frittsvømmende larve til et levesett tilknyttet havbunnen.

Ana Gomes har kartlagt et nettverk av gener som er involvert i kontrollen av metamorfosen og ombyggingen av fordøyelsessystemet. Magens utvikling er nært knyttet til bølgen av skjoldbruskhormon under metamorfosen. De fleste av magesekkens mange funksjoner, slik som produksjon av magesyre og enzymer, utvikles samtidig. En rekke funksjonelle spesialiseringer av mage-tarmkanalen, som for eksempel dens viktige rolle i osmoregulering, er imidlertid vel etablert før metamorfose. Magen har en viktig rolle i appetittreguleringen og den hormonelle kontrollen av matinntaket hos kveitelarver uten magesekk ser ut til å være forskjellig fra voksne fisk.

Personalia:
Ana Cristina da Silva Gomes er født i 1984 og oppvokst i Portugal. Hun har en Licenciature-grad i biokjemi fra Universitet i Algarve, Portugal i 2008. I 2010 startet hun arbeidet på doktorgraden ved Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved Institutt for biologi, under veiledning av professor Ivar Rønnestad og Deborah M. Power fra Universitet i Algarve, Portugal.