Varmt Arktis - kalde kontinenter

Sorokina har undersøkt de fysiske prosessene som styrer klimaet i Arktis og tilstøtende landområder, nemlig storskala luftbevegelser i atmosfæren og varmeutveksling med havet i Arktis. Det ble sett på det ”varme Arktis - kalde kontinenter”-mønsteret. Det finnes to teorier i forskermiljøet om hvordan dette mønsteret utvikler seg.

Noen foreslår at de siste kalde vintrene vi har sett i Europa og Asia er en direkte konsekvens av global oppvarming og smeltende sjøis. Det betyr i så fall at den varmen som kommer fra havet når sjøisen forsvinner, påvirker atmosfæren på en slik måte at den kalde luften fra Arktis begynner å renne ned til oss.

Den andre teorien går ut på at slik luftbevegelse mellom Arktis og tilstående kontinenter er naturlig, og styrt av selve atmosfæren. Slike luftbevegelser påvirker ikke bare temperaturen i Arktis og Europa, men gjør også at sjøisen forsvinner. Derfor observerer vi mindre sjøis, varmere Arktis og kaldere kontinenter.

I studiet stiller Sorokina spørsmålet ”hvor kommer varmen fra?” når vi ser et relativt varmere Arktis, mindre sjøis og kaldere kontinenter. Kommer den fra havet på grunn av smeltende sjøis, eller fra atmosfæren? Her er det viktig å si at vi fjerner tegnene til global oppvarming og bare ser på naturlig sammenheng mellom et relativt varmere Arktis, mindre sjøis og kaldere kontinenter.

Resultatene viser at atmosfæren, med sine naturlige luftbevegelser, spiller den viktigste rollen i forming av ”varmt Arktis - kalde kontinenter”-mønsteret. Det ble bevist at den varme luftstrømmen kommer fra atmosfæren, mot sjøisen og havet, og ikke i motsatt retning. Det er atmosfæren som sender varm luft i Arktis fra sør, som i sin tur presser den kalde luften ned til oss her på kontinentet. Slike variasjoner hadde vært observert lenge før den globale oppvarmingen kom på agendaen. På hvilken måte den globale oppvarmingen og et isfritt Arktis vil påvirke de naturlige mønstrene, som er bygget opp av atmosfæren, er fremdeles et åpent spørsmål som krever nye observasjoner og numerisk modellering.

Personalia:

Svetlana A. Sorokina har en mastergrad i meteorologi fra Universitetet i Tomsk (2006), Russland og jobber som forsker på Nansensenteret for miljø og fjernmåling. Forskningen hennes er fokusert på relasjoner mellom sjøis, hav og atmosfære og storskala atmosfærisk dynamikk, med spesiell interesse for klima og sjøis i Barentshavet. Arbeidet inkluderer analyse av globale klimamodeller og observasjoner.