Selen kan beskytte mot giftigheten av kvikksølv

Vi vet at sjømat kan inneholde uønskete stoffer. Kvikksølv er et av disse uønskete stoffene som kan finnes i sjømat i form av metylkvikksølv. Metylkvikksølv tas lett opp og lagres i kroppen, og kan føre til forstyrrelser i utviklingen av sentralnervesystemet hos fosteret, og i den kognitive og motoriske utviklingen. Sjømat er også en viktig kilde til mange næringsstoffer, blant annet marint omega-3, vitamin D og jod. Sjømat inneholder også mye selen, som er et næringsstoff som er kjent for å motvirke de helseskadelige effektene av metylkvikksølv. Risiko-nyttevurderingene som har vært gjort på sjømat, har konkludert med at fordelene med å spise sjømat er større enn ulempene. Forskning på de grunnleggende mekanismene som forårsaker giftigheten av metylkvikksølv, og hvordan selen kan motvirke disse negative effektene, er nødvendig og viktig for framtidig risiko-nytte-vurdering innenfor både fôr- og sjømattrygghet.

Avhandlingen fokuserer nettopp på mekanismene for hvordan selen beskytter mot giftigheten av metylkvikksølv. Forsøkene er gjort på sebrafisk, som er et mye brukt modellsystem for virveldyr, inkludert mennesket. Metylkvikksølv hadde negativ effekt på vekst og overlevelse hos ung og voksen fisk og førte til hypoaktivitet hos neste generasjons larver. Disse effektene ble delvis reversert ved tilsetning av selen i fôret. Metylkvikksølv endret også uttrykket av en rekke gener som koder for selenholdige proteiner, mens selen beskyttet mot flere av disse forandringene. Særlig endringer i gener som koder for antioksidant-enzymer ble reversert av ekstra selen i foret. Selen og metylkvikksølv hadde hver for seg negativ effekt på gytesuksess og overlevelse av egg. Denne effekten ble betydelig forsterket når høye mengder av både selen og metylkvikksølv var tilstede i fôret. Resultatene fra doktorgradsavhandlingen representerer ny og viktig kunnskap om interaksjoner mellom næringsstoff og uønskete stoff i fôr og sjømat.

Personalia:

Sam Penglase er født i 1983 i Australia. Han tok sin mastergrad ved Universitetet i Bergen i 2009. Doktorgradsavhandlingen er også utført ved Universitetet i Bergen i samarbeid med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Hovedveileder har vært Dr Ståle Ellingsen (NIFES) og biveiledere har vært Dr Kristin Hamre (NIFES) og Prof Rune Waagbø (NIFES/UiB).