Ondartede hjernesvulster og deres samspill med friske celler

Glioblastom er den vanligste ondartede hjernesvulsten blant voksne. Selv med strålebehandling, kirurgi og kjemoterapi, er det en av krefttypene med dårligst prognose. Dette gjør at det er stort behov for å lære mer om denne krefttypens natur, for ved hjelp av denne kunnskapen å kunne utvikle nye behandlingsmetoder.

I denne studien ønsket vi å undersøke om kreftceller lager et protein som får de til å likne på stamceller. Vi ønsket også å studere samspillet mellom friske celler og kreftceller, og se om friske celler kan påvirke hvordan kreftceller reagerer på behandling. Til slutt ønsket vi å undersøke om vi kunne bruke noen av kroppens egne celler (natural killer cells, eller NK-celler), som er spesialister i å drepe kreftceller, til å behandle kreft.

Vi fant at kreftceller lager et protein som også stamceller lager, og at de dermed kan dele seg raskere. Vi oppdaget også at dette proteinet lages mer i aggressive svulster. I tillegg fant vi ut at de friske cellene lager signalstoffer som hjelper kreftsvulsten med å danne nye blodkar, slik at kreftcellene kan få næring og oksygen. I tillegg så vi at da vi blandet friske celler med kreftceller og dyrket de i en flaske, reagerte kreftcellene forskjellig på behandling i forhold til da de var alene. Til slutt kunne vi også vise at NK-celler fra en frisk person kunne brukes til å drepe kreftceller som ble dyrket i en flaske, og også i mus med kreft.

I alt kan vi si at vi har lært mer om denne krefttypens natur, og at også de friske cellene spiller en viktig rolle i utviklingen og behandlingen av kreft og bør tas hensyn til i utviklingen av nye medisiner. I tillegg har vi funnet ut at NK-celler fra en frisk person kanskje kan brukes i behandlingen av glioblastom-pasienter.

Personalia:

Lina Leiss (f. 1985) har master i medisinsk cellebiologi fra Universitetet i Bergen, og har utført doktorgradsarbeidet ved Institutt for biomedisin fra januar 2012. Finansieringen til doktorgraden kom fra Helse Vest, og hoved- og biveiledere i perioden har vært professor Per Øyvind Enger og Dr. Jian Wang.