Forurensning i Lille Lungegårdsvann

Bergen har en lang byhistorie som kan betraktes fra et kjemisk synspunkt ved å studere bunnsedimenter fra Lille Lungegårdsvann. Sedimentkjemien i Lille Lungegårdsvannet i Bergen sentrum har hovedsakelig vært påvirket av mennesker via lokale forurensningskilder, men i stor grad også av fysiske endringer, for eksempel endringer i sedimenttilførsel og det fysiske miljøet. Økt menneskelig tilførsel samt en høyere biologisk aktivitet i innsjøen økte sedimentasjonsraten betraktelig da bosetting og næringsvirksomhet flyttet til områdene i nærheten av innsjøen.

¹⁴C-dateringer og historiske opplysninger om forurensningskilder i Bergen ga rammene for den kronologiske tolkningen. Ved å bruke kjemiske analyser av flere organiske miljøgifter, metaller og cyanider i tillegg til ¹⁴C-dateringer, ble en alternativ kronologisk tolkning av sedimentene i den øvre sedimentsekvensen introdusert. Imidlertid har potensielt mudring og/eller erosjon av sedimentene gitt flere hiati som vanskeliggjør den kronologiske tolkningen.

Resultatene for metallkonsentrasjonene viser for en stor del menneskelig påvirkning som kan påvises i sedimentene. Sandfangsmasser viser til at aktive forurensningskilder fortsatt eksisterer i bymiljøet for alle de undersøkte forbindelsene. Miljøgifter spres i sjøen via ulike baner. Denne studien har fokusert på overvann eller urban avrenning og resultatene peker på en stor mengde suspenderte sedimenter som følger overvann som deretter slippes ut i innsjøen.

Personalia:

Malin Andersson er født i 1971 i Lovisa, Finland. Hun tok sin første mastergrad ved Geologisk institutt, Åbo Akademi i Finland. Hun arbeidet i noen år innen gruveindustri i Sverige før hun tok sin andre mastergrad ved Edinburgh University, Skottland. Andersson arbeider for tiden som forsker ved Norges geologiske undersøkelse. Veiledere har vært førsteamanuensis Knut Krzywinski, instituttleder Kari Loe Hjelle og professor Atle Nesje fra UiB samt professor Rolf Tore Ottesen ved NTNU.