Hva kan gamle ørkener fortelle oss om sandsteinsdeformasjon?

Når tektoniske krefter påvirker bergarter, blir de deformert på mange skalaer. Denne deformasjonen blir uttrykt forskjellig når bergartslagene blir trukket fra hverandre (ekstensjon) og når de blir trykt sammen (kontraksjon). Deformasjonen varierer også internt, og dette blir bestemt av egenskapene til bergarten.

Sandstein er sammensatt av sandkorn, og når sandsteiner med høy porøsitet blir utsatt for tektoniske krefter, oppstår det deformasjonsbånd. Utvikling av deformasjonsbånd har blitt mye studert i bergarter som har blitt utsatt for ekstensjon, men få har undersøkt hvordan de arter seg i bergarter som blir utsatt for kontraksjon.

Zuluaga sin doktorgradsavhandling bidrar til å fylle dette tomrommet. Zuluaga har arbeidet i forsteinete ørkenavsetninger i USA, som har gått gjennom flere deformasjonsfaser. Disse er eksponert i spektakulære blotninger, og gir enestående innblikk i hvordan sandsteiner blir deformert.

I oppgaven studerte Zuluaga utviklingen av deformasjonsbånd i tid og rom, og siden sandstein er den mest vanlige bergarten i oljereservoar, kan resultatene brukes til å se hvordan deformasjonsbånd påvirker reservoarkvalitet. Tidligere har man trodd at deformasjonsbånd har hatt svært negative innvirkninger på reservoarkvaliteten, men Zuluaga sitt arbeid viser at dette sannsynligvis ikke er et så stort problem likevel.

Arbeidet gir også innsikt i forskjellen mellom deformasjonsbånd dannet under ekstensjon og kontraksjon. De som er dannet under kontraksjon har større avstand enn de som dannes under ekstensjon, og to typer deformasjonsbånd som kun dannes under kontraksjon har blitt dokumentert.

Personalia:

Luisa F. Zuluaga er født i Bogotá, Colombia. Hun har en mastergrad i Petroleumsgeologi fra IFP School, Frankrike. I 2011 startet hun et doktorgradsarbeid i strukturgeologi ved Institutt for geovitenskap, UiB og Uni Research CIPR, med Professorer Haakon Fossen og Atle Rotevatn som veiledere for arbeidet. Doktorgradsarbeidet er en del av COPS-prosjektet, finansiert av Uni Research CIPR.