Kjønn, disiplin og kall har gitt sykepleie form og uttrykk

Pietistisk kristendom påvirket Rogalands kultur og sosiale utvikling på flere felt gjennom mange tiår. Fikk den innvirkning på «rogalandsk sykepleie»? Ja, men ikke alene. Pietismens vekt på kall og streng selvdanning harmonerte med faglige idealer i sykepleien, og som diakonissesykepleien, Nightingaletradisjonen og Norsk Sykepleierforbund var «talerør» for. Slik synes det som at pietismen konserverte faglige idealer i Rogaland. På sin side utløste samfunnsskapte helse- og sykdomsutfordringer behov for medisinsk behandling og faglært sykepleie, og sykepleien fikk tette bånd til medisinen. Ønsket om utdanning og arbeid blant enslige kvinner sørget dessuten for rekruttering til yrket. At sykepleie i det store og hele ble forstått som kvinneyrke, er uomtvistelig, regionalt som nasjonalt.

Regional sykepleie fikk for alvor fotfeste etter 1900 og de påfølgende tiårene. Sykepleiere utgjorde således en uerstattelig arbeidsstyrke ved så vel fylkets sykehus som i distriktshelsetjenesten. I motsetning til andre steder i landet, ga verken den pietistiske lekmannsbevegelsen, offentlige myndigheter eller sykehuseiere opphav til formell sykepleierutdanning i Rogaland. Den første treårige sykepleierskolen ble etablert i 1920 – som et verdslig kvinneinitiativ i regi av Stavanger Sanitetsforening. Den neste skolen ble startet av Stavanger Røde Kors i 1946. Begge skolene formet den lokale sykepleien gjennom tydelig vekt på kall og disiplin, men dyktiggjøring gjennom kunnskaper og ferdigheter var ufravikelig. Kallsforståelsen endret seg, men kallets idé om å hjelpe, har holdt seg levende. Disiplinen ga opphav til strenge krav, men utviklet også handlingsdyktige sykepleiere.

Sykepleiens skjæringspunkt synes å ligge mellom underordning og uavhengighet. Kjønn er et grunnleggende trekk ved sykepleien; skapt av forventninger til et yrke preget av kvinnekallets verdier, uttalt i språket og andre ytre trekk, og gjennom et kjønnsdelt hierarki i utdanning, i sykehus og delvis i distriktspleie.


Personalia

Kristin Kavli Adriansen har sykepleierutdanning fra Diakonissehusets sykepleierskole (1977), kandidateksamen fra Norges Sykepleierhøyskole (1982) og mastergrad i helsevitenskap fra UiB (2007). Hun har arbeidet som sykepleier ved Lovisenberg sykehus, Aker sykehus, Bredtvet diakonat, og er universitetslektor ved UiS (1986–d.d.). Fra 2009 har hun vært ph.d.-stipendiat ved Stavanger Universitetssykehus, UiS og UiB. Avhandlingen utgår fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB.