Familien og språket

Alt levende språk forandrer seg og inneholder variasjon. Ungdommer bruker andre ord og uttaleformer enn besteforeldrene sine, og naboer bøyer verba sine på ulik måte. Men hvor mye har familien å si for hvordan hver enkelt plasserer seg i denne variasjonen?

Denne doktoravhandlinga gir en sosiolingvistisk undersøkelse av familien. Hovedmålet er å få innsikt i hvilken innvirkning familien har på språklig variasjon og språkendring i moderne norske bygdesamfunn i Romsdal. Materialet består av dialektopptak av barn i alderen 12−14 år, av familiene deres og av klassekameratene deres. Dette dialektmaterialet er sammenlikna med dialektopptak fra 1970-tallet fra de samme romsdalsbygdene. På denne måten har vi mulighet til å se hvordan dialekten forandrer seg fra generasjon til generasjon både i bygda og innafor hver familie, og vi kan se om endringene viser forskjellige tendenser i ulike familier.

Det er ofte antatt at foreldre og besteforeldre fungerer som en bremsekloss i språkendringsprosessene. Familien er også et viktig fellesskap for formidling av sosiale normer, ideologi og praksis. Da skulle vi kanskje tro at familien har samme funksjon for formidling av språknormer. Har for eksempel foreldre som bruker «gamle» dialektformer, også barn som bruker «eldre» former enn andre barn? Resultatene fra prosjektet viser at barn av innflytterforeldre bruker færre lokale former enn barn som har foreldre fra bygda. Søsken i samme familie bruker ofte de samme språkformene. Men ut over det likner språket til ungene i dialektmaterialet mest på språket til andre unger, uten å være prega av noen «familiearv». Vi finner altså få spor av foreldres og besteforeldres språkpraksis i språket til ungene.

Personalia:

Edit Bugge (f. 1983) er fra Molde. Hun har master i nordisk språk fra Universitetet i Bergen (2007) og arbeider nå på Norskkursa ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.