Komplikasjoner etter kirurgiske inngrep

På verdensbasis blir det utført cirka 230 millioner operasjoner årlig. Vanlige komplikasjoner som oppstår etter kirurgiske inngrep er sårinfeksjon, lungebetennelse eller hjerteinfarkt.

Komplikasjoner kan føre til en forlenget periode med redusert livskvalitet, eller i verste fall øke dødeligheten.  

Pasientene som har høyest risiko for komplikasjoner etter kirurgiske inngrep, utgjør hele 80 prosent av dødsfallene på sykehus. Selv en liten reduksjon i antall komplikasjoner kan dermed resultere i færre dødsfall.

Det er hittil ikke laget noen felles internasjonale definisjoner for postoperative komplikasjoner. I sin avhandling definerer og standardiserer Ib Jammer slike postoperative komplikasjoner. Formålet er å gjøre det mulig å sammenligne komplikasjoner i fremtidige studier og etterlate mindre rom for tolkning.

Jammers datainnsamling viser at flere pasienter i Europa enn tidligere antatt dør på sykehus etter kirurgiske inngrep. Tidligere var antagelsen at to prosent av pasientene døde på sykehus, mens Jammer hevder i sin avhandling at dødeligheten er fire prosent.  En variasjon mellom landene indikerer at både antall komplikasjoner og dødsfallene kan reduseres.

Videre undersøkte Jammer hvordan man kan redusere postoperative komplikasjoner og dermed bedre pasientsikkerheten og pasientbehandlingen. To faktorer ble undersøkt i avhandlingen: bruk av sjekklister under kirurgiske inngrep, og målrettet væskebehandling.

Jammers studie viser at bruk av sjekklister er forbundet med lavere dødelighet. Men det kunne ikke vises en årsakssammenheng. Bruk av målrettet væskebehandling under mage-tarm-kirurgi ble ikke funnet å påvirke antall komplikasjoner.

Det har hittil vært lite forskning på pasientene som er mest utsatt for komplikasjoner etter kirurgiske inngrep. Samtidig antas at disse pasienter vil ha størst nytte av en forbedret totalbehandling ved kirurgi.

Personalia:

Ib Jammer er overlege på Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssykehus, og stipendiat ved klinisk institutt 1, UiB. Det er knyttet tett kontakt med forskningsmiljøet ved The Queens University of London, samt Europas to største anestesi- og intensivforeninger: European Society of Anesthesiology og European Society of Intensive Care Medicine. Dr.med. Reidar Kvåle har fungert som hovedveileder, og dr.med. Gro Østgaard og professor Hans Flaatten som medveiledere.