Kommunale forhåndstilsagn

En stor del av samfunnets ressurser fordeles gjennom kommunene ved bruk av styringsredskapene er vedtak og avtaler. Adgangen til å treffe vedtak er i stor grad regulert i forvaltningsretten. Ofte vil vedtak kreve forankring i lov, og i lovgivningen er det rammer for når slike vedtak kan treffes og hvilket innhold de kan ha. Vedtak kan i relativt ved utstrekning omgjøres.

I utgangspunktet kan kommuner inngå avtaler på samme måte som private. Avtaleinstrumentet kjennetegnes av en stor frihet for avtalepartene til å velge om de skal inngå en avtale og hvilket innhold avtalen skal ha. Samtidig er det klare utgangspunktet at avtaler skal holdes. Endringer krever normalt enighet mellom avtalepartene.

Forhåndstilsagn er en hybrid mellom avtale og vedtak. De kjennetegnes ved at kommunen gjennom en avtale forsøker å binde opp sin fremtidige vedtakskompetanse. Forhåndstilsagn er aktuelt når vilkårene for å skape den rettslige bindingen gjennom et vedtak ikke er til stede.

Juridisk teori har uttrykt usikkerhet omkring bruken av slike forhåndstilsagn. I avhandlingen argumenteres det for at analysen av forhåndstilsagn bør starte med å klarlegge rettsvirkningene. Tradisjonelt har forhåndstilsagn vært ansett som et bindende løfte om utfallet av en fremtidig vedtaksprosess, eventuelt at tilsagnet utgjør et obligatorisk argument i den etterfølgende forvaltningsprosessen. Avhandlingen peker på at forhåndstilsagn primært bør tillegges økonomisk virkning. Forhåndstilsagn utgjør da en økonomisk garanti for utfallet av et fremtidig forvaltningsvedtak.

Gitt denne konklusjonen, er det rom for å tillate bruk av forhåndstilsagn i relativt vid utstrekning. Grunnlaget for slike tilsagn er det samme som for avtaler, og de må i utgangspunktet tolkes som andre avtaler. Hovedregelen er at tilsagn er like bindende som andre avtaler. På denne måten kan forhåndstilsagn tjene til sitt formål, sikre den private part et sterkt forventningsvern på et tidspunkt forvaltningsretten ikke tillater dette.

Personalia:

Roald Hopsnes er utdannet cand. jur. ved Universitetet i Bergen og uteksaminert i 2000. I perioden 2002 til 2005 var han ansatt ved Det juridisk fakultet som lektor og forsker. I perioden 2005 til 2010 jobbet han som advokat hos Kommuneadvokaten i Bergen. Arbeidet med avhandlingen er gjennomført som stipendiat ved Det juridiske fakultet ved UiB.