Et endeløst antall av skjønne og forunderlige larveformer

Avhandlingen inspiserer to grunnleggende spørsmål innen biologien: hvordan er utviklingen fra egg til voksen form, og hvordan har dyreformer endret seg gjennom tiden. Først avdekkes det at selv merkelige og lite kjente marine dyr vokser ved hjelp av lignende genetiske mekanismer som hos andre dyr, som for eksempel hos mennesker eller fluer. For det andre vises det at å sammenligne forskjellige arter er avgjørende for å forstå utviklingen av dyreformer. Avhandlingen fokuserer på to viktige funksjoner hos dyr: mønster på celledelingen av embryo kjent som spiraldeling, og prosessen med å dividere kroppen i like deler, også kalt segmentering.

Studien kartlegger utviklingen av embryo hos to marine dyr som er vanlige langs hele kysten av Norge: mosdyr og armføttinger. I motsetning til mennesker vokser ikke disse dyrene direkte fra egg til voksen form. De har en mellomfase som skiller seg fra de voksne formene på en ekstraordinær måte – larvestadier. Arbeidet avdekker opprinnelsen av disse utsøkte larveformene ved å følge i detalj hver celle i embryoene, og ved å analysere når og hvor relevante gener aktiveres.

Denne doktoroppgaven viser at mosdyr har et celledelingsmønster som kan sammenlignes med spiraldeling, men at denne likheten kan ha fremtrådt uavhengig av hverandre i løpet av evolusjonen. I tillegg viser studien at armføttinger bruker de samme genene for segmenteringen av larven som mennesker bruker for å oppdele hjernen, noe som tyder på at disse genene er gamle og ble assosiert til ulike organer i løpet av evolusjonen.

I bredere forstand viser arbeidet at forskning på tilsynelatende mindre viktige marine dyr kan føre til viktig innsikt om utviklingen av dyrenes mangfold.

Personlig informasjon:
Bruno C. Vellutini (født 1983) er en biolog utdannet ved Universitetet i São Paulo (USP), Brasil. Han gjennomførte sin mastergrad ved Institutt for zoologi og marinbiologisk senter ved USP hvor han jobbet med embryoer og larver av marine virvelløse dyr. I 2011 flyttet han til Bergen for å utføre sitt doktorgradsarbeid ved Sars-senteret, Universitetet i Bergen (UiB), under veiledning av Andreas Hejnol og medveileder Rein Aasland (Molekylærbiologisk institutt, UiB).