Inkluderingens grenseland

Økt innvandring aktualiserer denne undersøkelsen av hvordan det norske skolesystemet inkluderer og ekskluderer minoritetsspråklige elever, spesielt de som nettopp har kommet til landet. Gjennom en dokumentanalyse av fire politiske dokumenter i perioden 2003-2012, viser avhandlingen at inkluderingspolitikken for minoritetsspråklige elever fremstår som paradoksal, ved at elevene inkluderes og ekskluderes på samme tid. Videre påviser avhandlingen en rekke ekskluderingsmekanismer for nyankomne elever, gjennom et etnografisk feltarbeid ved to videregående skoler med innføringsklasser.

Nyankomne elever tilbys innføringsklasser for å nå et tilstrekkelig akademisk og språklig nivå. Innføringsklassene gir imidlertid ikke formell kvalifisering, er ofte unntatt lovverket, og er i motsetning til det ordinære løpet nivådifferensiert. For de nyankomne elevene får deres plassering i dette nivåhierarkiet store konsekvenser for utsiktene til videre utdanning. De elevene som er på de laveste nivåene, har flest barrierer å forsere før de kan ta fatt på kvalifikasjonsgivende utdanning. Spesielt på de laveste nivåene oppstår nettverk av studenter basert på morsmål som tilbyr inkludering til ekskluderte elever. Som opposisjonelle strukturer skaper nettverkene problemer i undervisningen.

Forventninger til elever om å være selvregulerte er i dag vektlagt av globale premissleverandører for utdanningspolitikk. Avhandlingen finner at det er klare likhetstrekk mellom elevforventninger slik de beskrives i norske skoler og i OECD. Nyankomne elever anses imidlertid å ha vansker med å ta ansvar for egne læringsprosesser, da de er sosialisert i henhold til andre elevforventninger i hjem- og transittland. Elevene selv støtter disse beskrivelsene. Å tilegne seg evnen til å ta ansvar for egen læring, kan dermed anses som enda en barriere nyankomne elever må forsere.

Gjennom en utforskning av Luhmanns systemteori bidrar avhandlingen til en diskusjon om hvordan inkludering og ekskludering skal forstås i dagens samfunn, spesielt knyttet til nåtidens innvandringssituasjon.

Personalia:

Line Torbjørnsen Hilt er utdannet master i filosofi fra Universitet i Bergen 2007. Siden 2011 har hun vært ansatt som stipendiat ved institutt for pedagogikk, UiB. Avhandlingen utgår fra forskergruppen Kunnskap, Utdanning og Demokrati ved samme institutt. Professor Steinar Bøyum, professor Knut Venneslan og førsteamanuensis Gunn Elisabeth Søreide har vært veiledere. Line Torbjørnsen Hilt ansettes nå som førsteamanuensis ved NLA høgskulen, og som førsteamanuensis II ved UiB.