Jo før jo heller! Dysleksi og lese-/skriveprosessering

Avhandlingen gir støtte til at effektiv intervensjon for dysleksi bør skje så tidlig som mulig.

Dysleksi har en forekomst på om lag 10 % av befolkningen, og kan gjøre hverdagen i utdanning og jobb vanskelig for dem det gjelder på grunn av lese- og skriveferdigheter som er dårligere enn forventet. Det er derfor viktig at vi øker vår kunnskap om hvilke mekanismer som bidrar til at noen har disse vanskene, slik at man kan forsøke å påvirke dem på en fordelaktig måte.

Formålet med avhandlingen var å undersøke ulike kognitive og biologiske faktorer knyttet til dysleksi, slik som prosesseringshastighet, minnefunksjon og hvordan ulike områder i hjernen aktiveres når man utfører leseoppgaver. Ph.d.-arbeidet er en del av den større studien «Ut med språket!», som har fulgt barn med og uten dysleksi over en periode på 13 år. I avhandlingen inngår data fra barna var 5 til 12 år gamle. Dette gir en unik mulighet til å belyse hvordan sammenhengene mellom lese- og skriveferdigheter og relaterte faktorer endrer seg over tid.

Avhandlingen viser forskjeller mellom barn med og uten dysleksi, ikke bare knyttet til lese- og skriveferdigheter, men også til kognitive faktorer og hjernefunksjon. Et viktig funn er at forskjellene i både kognitive faktorer og måten hjernen arbeider med leseoppgaver synes å minke eller forsvinne fram mot tolvårsalderen. Når det gjelder lese- og skriveferdigheter øker derimot forskjellen mellom gruppene, til tross for at begge grupper viser fremgang over tid.

Dette kan være en indikasjon på at de underliggende faktorene har størst påvirkning i den begynnende lese- og skriveopplæringen, og at det således er spesielt viktig at målrettede tiltak settes inn så tidlig som mulig når man mistenker risiko for at et barn vil utvikle dysleksi.

Personalia

Frøydis Morken (f. 1976) har hovedfag i lingvistikk (2001) og mastergrad i helsefag, studieretning for logopedi (2009), begge fra Universitetet i Bergen. Hun har vært ansatt som stipendiat ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen siden 2011. Under arbeidet med avhandlingen har professor Turid Helland vært hovedveileder, mens professor Karsten Specht har vært biveileder.