Hjem
Organisasjonsutviklingsprosjektet

Digitale tjenester – fornye, forenkle og forbedre

Digitale tjenester skal ikke bare redusere bruk av papirskjemaer, men resultere i gjennomførte digitale arbeidsprosesser med formål å oppnå brukervennlighet og effektivitet.

Hovedinnhold

Bakgrunn

Universitetet arbeider med en målrettet satsing på digitale støttesystemer for undervisning og formidling. Den norske regjeringen har også klare ambisjoner om å øke digitaliseringen av offentlige tjenester[1]. Digitale tjenester skal utvikles gjennom fornying, forbedring og forenkling av prosesser til støtte for det offentliges primære oppgaver. (Meld. St. 23 2012–2013). «Digital agenda» har staket ut kursen gjennom følgende mål:

  • den statlige forvaltningen skal, så langt det er mulig, være tilgjengelig på nett
  • nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv
  • en digital forvaltning skal gi bedre tjenester
  • digitalisering av forvaltningen skal bidra til å frigjøre ressurser til områder hvor behovet er stort.

 

Krav til digitale tjenester er også en økende forventning blant studenter og ansatte ved UiB. Digitale tjenester skal ikke bare redusere bruk av papirskjemaer, men resultere i gjennomførte digitale arbeidsprosesser med formål å oppnå høy grad av brukervennlighet og tilgjengelighet. Kartleggingen viser også at fakultetene og avdelingene forventer en sterkere grad av digitalisering av virksomheten også når det gjelder administrative tjenester og forvaltningsoppgaver.

 

Mål for delprosjektet

Universitetet skal ha et godt grunnlag for å utvikle en strategi for digitalisering av universitetets tjenester i tråd med offentlige krav og teknologiutvikling.

 

Mandat

På bakgrunn av regjeringens mål om en mer digital forvaltning skal arbeidsgruppen:

  • Vurdere hva kravene til digital forvaltning innebærer for UiB som institusjon. Arbeidsgruppens innspill skal danne grunnlag for utarbeiding av en bred strategi for utvikling av digitale tjenester.
  • Gjennomgå status for tjenester ved UiB som har digitale løsninger, og vurdere om disse tilfredsstiller kriteriene for digitale tjenester i offentlig forvaltning. Arbeidsgruppen skal i første rekke fokusere på tjenester som gis til studenter og ansatte siden dette er tjenester av stort omfang.
  • Gi anbefalinger om hvilken grunnkompetanse administrasjonen bør ha for å utvikle og betjene digitale tjenester, og beskrive hvordan slik kompetanse kan utvikles som en integrert del av karriereløpet ved UiB.

 

Prosjektet bør ses i sammenheng med DigUiB programmet og utviklingen av digitale støttesystemer for undervisning og formidling.


  • [1] Definisjonen av “digitale tjenester” varierer. DIFI har valgt en pragmatisk tilnærming og vurderer nettinnhold som:
  • Tjenester en borger møter når hun/han må utføre en oppgave
  • og der oppgaven innebærer å gå igjennom en interaktiv selvbetjeningsprosess
  • og som fører fram til en eller annen form for leveranse fra offentlig sektor

 

Medlemmer i arbeidsgruppen

Leder: Arkivleder Arne Ramslien, sekretær er seniorkonsulent Kjetil Utvik Harkestad

Arbeidsgruppe: Seniorrådgiver Marianne Huse, seksjonssjef Ørjan Leren, senioringeniør Cato Kolås, underdirektør Mathilde Holm, seniorrådgiver Kristine Breivik, postdoktor Brita Ytrearne