Jubileumskonferansen i Fredrikstad

Torsdag 11. – lørdag 13. august ble det arrangert konferanse i Fredrikstad for å feire Norsk Forening For Musikkterapi sitt 50-årsjubileum. Selve konferansen foregikk for det meste innendørs i flotte lokaler på St. Croix-huset, men de fleste måltidene ble inntatt utendørs i sol og varme. 

Som erfaringskonsulent i Polyfon er dette den første konferansen jeg har vært med på, og spenningen i forkant var derfor til å ta og føle på. I etterkant føler jeg meg heldig som fikk delta på konferansen. Det ga meg muligheten til å overvære interessante faglige diskusjoner og treffe mange engasjerte mennesker. Med et begivenhetsrikt program i hendene var det derimot ikke helt enkelt å velge hvilke sesjoner jeg skulle bli med på – det er et av de privilegerte dilemmaene jeg nå har lært at man befinner seg i når man er på konferanse!

Den første dagen fikk jeg med meg rundebordet "Levva livet!", ledet av musikkterapeut Hans Petter Solli, med Stig Børre Holvik Høydal og Silje Sandnes fra Rockovery, Christine Wilhelmsen som har arbeidet med Pøbelscenen, og Bjarte Johansen og Lasse Tuastad fra Gjenklang. Bjarte og Silje er også medlemmer av Polyfon sitt erfaringspanel. Det var spennende å lære mer om de tre musikkarenaene og høre erfaringene som både brukere av musikkterapi og musikkterapeuter har gjort seg. Blant det som ble formidlet var betydningen av å ha noe å se frem til og jobbe opp mot, samt muligheten til å fremføre musikk på en profesjonell scene.

Den andre dagen holdt Polyfon rundebordet "Brukerstemmenes plass i fremtidens musikkterapi", hvor undertegnede deltok sammen med klyngeleder Brynjulf Stige, Anne Malerbakken og Bjarte Johansen fra erfaringspanelet, og Hans Petter Solli fra Norges Musikkhøgskole. Vi snakket om brukermedvirkning i praksisfeltet, innenfor forskning og på systemnivå. Publikum viste engasjement og kom med viktige innspill. 

Det ble også avholdt en debatt om den fremtidige musikkterapiutdanningen, hvor blant andre Ingrid Dyrnes Svendsen fra studentgruppen til Norsk Forening For Musikkterapi holdt et innlegg. Innlegget ble mottatt med det som nærmet seg stående applaus. Hun satte behovet for større mangfold i musikkterapifaget på agendaen; mangfold i form av både kjønn, etnisitet, musikksjangre og instrumenter. Jeg håper det er flere som vil følge opp tematikken Ingrid reiste.

Senere så jeg foredraget "Samspill som skattejakt. Ungdom med spiseforstyrrelser i musikkterapeutisk samhandling under langvarig døgnbehandling", hvor musikkterapeut Marte Lie Noer fortalte om sitt musikkterapeutiske arbeid ved Regional avdeling for spiseforstyrrelser i Tromsø. Hun belyste blant annet det relasjonelle aspektet ved musikkterapeutrollen. Det var fint å få et innblikk i det musikalske samspillet som kan foregå i et musikkterapirom. Marte fikk også frem viktigheten av å ha et musikktilbud å gå til etter at man har vært innlagt.

Etter konferansen sitter jeg igjen med en del tanker rundt de ulike måtene musikkterapi foregår på. Musikkterapien kan skje en-til-en bak lukkede dører, men den kan også utspille seg på en scene. Det vekket et ønske i meg om å bli enda bedre kjent med hvordan musikkterapien tas i bruk innen forskjellige felt, fra det pedagogiske til det somatiske. Musikkterapeuter jobber både på skoler, i psykiatrien, på sykehus, i frivillige organisasjoner, på sykehjem, i barnevernet og mange flere steder. Det betyr også at erfaringsperspektivet i Polyfon i størst mulig grad burde gjenspeile at menneskene som ønsker og trenger musikkterapi utgjør et stort mangfold.

Avslutningsvis vil jeg legge til at det å være erfaringskonsulent på musikkterapikonferanse er noe annerledes enn det å være musikkterapeut på musikkterapikonferanse. Faglig diskurs og referanser fortolkes fra et mer utenforstående perspektiv. Riktignok var det også andre uten musikkterapeutisk utdanning - men med engasjement og interesse for musikkterapi - til stede på konferansen. Jeg tror at slik deltakelse er verdifull med hensyn til både felles forståelse og samarbeid på tvers.