Samfunnsansvar i Norge - Verdier på spill

Byen Hammerfest har gjennomgått drastiske endringer de siste ti årene etter å ha blitt hjem til to store petroleumsprosjekt. Prosjektene er drevet av Statoil, der den norske stat eier 67%, og Eni Norge, som eies av det italienske selskapet Eni SpA.

Stipendiat Ragnhild Freng Dale utførte største delen av feltarbeidet sitt i Hammerfest mellom mars 2015 og september 2016. Under feltarbeidet deltok hun på møter for interessenter, deltok på industriens egne arrangement, reiste rundt i regionen, og bodde og jobbet i området over lengre perioder. Dale fulgte også lokale og regionale protester mot industrien og spesifikke selskaper, og i tillegg var hun engasjert i flere kunstprosjekter.

Deler av Dales studie utforsker hvordan samfunnsansvar (CSR) utføres. Hun er interessert i hvordan CSR tar form og de forskjellige grader av samtykke som finnes i lokalbefolkningen – fra samer, fiskere og folk i andre yrker til de som jobber direkte i industrien. I tillegg utforsker Dale oppfatningene om og endringene i hvordan industrien og bedriftene opererer.

CSR i norsk kontekst

Petroleumsindustrien i Norge er strengt regulert og krever høye skatter fra bedrifter. For Hammerfest kommune har eiendomsskatten fra Statoils anlegg på Melkøya (Snøhvit) sikret et viktig bidrag til den lokale økonomien. Inntekten har gjort det mulig å gjøre store investeringer i blant annet skoler, et nytt kultursenter og oppgradering av infrastruktur.

Vekst og velstand i Hammerfest er nært knyttet opp til etableringen av Snøhvit-feltet og en voksende petroleumsindustri. I Norge er det generelt høy tillit til reguleringssystemet, og denne tilliten påvirker også hvordan samfunnsansvar blir forstått i den norske konteksten, både lokalt i Hammerfest og i resten av landet.

Lokalbefolkning og grader av samtykke

En av lokalsamfunnets viktigste forventninger til Statoil og andre bedrifter er deres geografiske plassering av aktiviteter. Hvor selskapet velger å etablere sine kontorer og gass/oljeterminaler signaliserer en forpliktelse til regionen og påvirker folks oppfattelse av selskapet. Dette er blant annet fordi lokalsamfunnet forventer en økning i arbeidsplasser og velstand til området.

Denne forventingen kan ses i debattene rundt 'Johan Castberg', et annet oljefelt som Statoil utvikler i Vest-Finnmark. Lokalbefolkningen har generelt vært positiv til utviklingen av dette prosjektet, men i 2016 forlot Statoil planene for en landbasert terminal og dette førte til at mange mislikte, det de tolket som, Statoils manglende engasjement for lokal sysselsetting. Offshore-løsningen for Enis Goliat-felt har konsentrert de økonomiske fordelene hovedsakelig til Hammerfest og Alta, med mindre fordeler og muligheter for nærliggende kommuner. Disse erfaringene påvirker også folks forventninger til fremtidig utvinning.

Mange er avhengige av tilgang til den omliggende naturen for å kunne fortsette med fiskeri og reindrift i denne regionen. Selv om det utføres konsekvensanalyser for hvert enkelt prosjekt har det ikke vært tilstrekkelig kartlegging eller vurdering av innvirkninger prosjektene vil ha på ulike deler av den samiske urbefolkningen. Risiko for fiskerinæringen er like relevant for alle fiskere i regionen siden de alle er avhengige av tilgang til havet og havets ressurser.

Århundrets rettssak

I tillegg til feltstudiet i Hammerfest har Dale også vært en del av et kunstprosjekt ledet av kunstner Morten Traavik. Kunstprosjektet "Århundrets Rettssak" er en iscenesettelse av det faktiske søksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom har rettet mot den norske stat for brudd på Grunnlovens miljøparagraf 112. Paragraf 112 sier at staten plikter å forvalte naturens mangfold og ressurser på en forsvarlig og bærekraftig måte.

En utendørs domstol laget av 190 tonn is fungerte som rettssal for Folkedomstolen i Kirkenes i februar i år. Folkedomstolen varet i tre dager, der både aktorat og forsvar gav sine uttalelser før Folketinget i Kirkenes kastet sin dom. Avgjørelsen som Folkedomstolen stemte på var; "Ja: Oljeutvinning i Sørøst-Barentshavet er imot Grunnlovens § 112", eller "Nei: Oljeutvinning i Sørøst-Barentshavet er ikke i strid med Grunnlovens § 112". Den endelige dommen leste; Ja med 74 stemmer og Nei med 49 stemmer.

Århundrets rettssak skapte bevissthet rundt verdiene som står på spill om det utvinnes eller ikke utvinnes mer olje fra Barentshavet, både til folket som bor i Kirkenes og til resten av den norsk befolkning. Kunstprosjektet viser også de ulike oppfatninger folk har om petroleumsindustrien i Norges nordligste region.