Gruppelederkurs for voldtektsutsatte

Psykologspesialist og universitetslektor Elin Mæhle arbeider til daglig ved Klinikk for krisepsykologi AS, i tillegg til sin stilling som universitetslektor ved Senter for krisepsykologi, UiB. Elin har mer enn 10 års erfaring med ledelse av grupper for voldtektsutsatte. Mæhle har lenge vært i tenkeboksen om hvordan hun kan formidle sine kunnskaper om voldtekt uten at dette blir en ren forelesning til interesserte studenter.

I høst har 7 studenter på profesjonsstudiet i psykologi deltatt på kurs i gruppedynamikk ledet av Elin Mæhle. Kurset har vært gjennomført over 8 uker, hvor studentene fikk tildelt en rolle de skulle spille hele kursrekken. 

Dette ville kunne gi studentene en opplevelse av å føle på kroppen og i sinnet - noe av de psykiske effektene av voldtekt. De ville få muligheten til å involvere seg og spille ut en rolle, sier Elin som er imponert over studentenes evne til å gå inn i rollene sine og holde fast i disse fra uke til uke. 

-For meg var dette svært inspirerende. Jeg var meg selv gjennom gruppesamtalene. Det vil si at jeg fungerte som psykologspesialist – slik jeg vanligvis gjør når jeg driver grupper for voldtatte kvinner. Forskjellen var at dette var psykologistudenter.

Innlevelse i rollene innebar at studentene responderte på hverandre, kom med forslag og ideer i den hensikt å være til hjelp for hverandre. De stilte ofte spørsmål til Mæhle, som gav henne muligheter til å forklare og gå mer i dybden på gruppedynamikken. Hun er imponert over studentenes innlevelsesevne og modenhet. Hvis det hadde vært en ekte gruppe med voldtatte ville det vært mer gråt og følelsesladete utsagn, sier Mæhle. I denne gruppen var det med en mannlig student. Det var positivt for både gruppen og kursholder.

-Jeg har ofte ønsket å ha menn med i de reelle voldtektsgruppene, men det har enda ikke lykkes, avslutter Mæhle.

En viktig årsak til at Senter for krisepsykologi og Elin Mæhle ønsket å formidle kunnskap om gruppene videre er at hun vet at denne arbeidsformen er veldig potent. Hun har gjennom mange år erfart at de voldtatte/traumatiserte – i ettertid sliter med atskillig mindre skyldfølelse, påminnere og flashback etter å ha deltatt i grupper for voldtekstutsatte.

Hun syntes det har vært svært inspirerende å lede en gruppe med psykologistudenter i denne metodikken. Studentene var interessert i å lære både om konsekvensene av voldtekt og hvordan drive grupper for mennesker utsatt for voldtekt.

Studentene Vilde Amalie Tolo og Aurora Opheim om sine erfaringer med gruppelederkurset

Vilde Amalie synes det har vært et spennende kurs å delta på:  -Gjennom rollen som pasient har jeg fått se hvordan en terapeut faktisk kan jobbe i en sånn setting, eksempelvis knyttet til hvordan hun snakker, hvilke spørsmål hun stiller, hvordan hun reagerer på ting vi sier, hvordan hun styrer samtalen og hvordan hun samtidig legger til rette for innspill.

Vi har fått se en direkte, ærlig og tydelig terapeut, som samtidig beholder varmen, tryggheten og omsorgen på en veldig fin måte, noe som jeg har syns har vært svært inspirerende. Jeg vil også påpeke at det å spille rollespill kanskje var det som gjorde at jeg tenkte meg om to ganger før jeg meldte meg på, men som jeg samtidig sitter igjen med etterpå som noe veldig verdifullt.

Vilde Amalie sier videre at Elin var veldig autentisk i rollen som psykologen i rollespillet, og snakket mange ganger om at deltakerne var veldig modige - og da altså at de pasientene som studentene spilte, var svært modige, som jo faktisk stilte opp i gruppe. 

-Vi har opplevd kurset som veldig nyttig og veldig spennende. Å delta på kurset kan være en viktig erfaring for å bli bedre psykologer. Å se hvordan en erfaren terapeut reagerer når noe kommer opp i terapi i nåtid, og få lov til å sette oss inn i en rolle over flere uker er kjempeverdifullt, avslutter Vilde Amalie med etter 8 uker med rollespill i en voldtektsgruppe

Aurora sier kurset har vært svært interessant og nyttig. Det å spille en rolle som voldtektsutsatt i gruppeterapi er en unik måte å lære på. Når en lever seg inn i historiene blir de virkelighetsnære og det er lettere å knytte de terapeutiske intervensjonene mot utsagn og temaer i gruppen. Jeg har lært gode intervensjoner og øvelser, som jeg tenker kan passe til flere typer pasientgrupper.

 Hun avslutter med et ønske om at psykologistudiet må engasjere og oppfordre studenter til å lære om og teste ut denne terapiformen også.