Minneord Bjørn Helge Johnsen (22.06.1959 – 09.11.2023)

Bjørn Helge kom til oss med omfattende klinisk- og forskningserfaring innenfor fagfeltet operativ- og krisepsykologi, og hadde et etablert samarbeid med et imponerende stort nettverk av fagfolk både innenfor Sjøforsvaret, akademia og politiet. Det faglige bidraget han ga til disse organisasjonene var høyt vedsatt. Han var en aktiv forsker med en rekke pågående forskningsprosjekter, delte raust sine kunnskaper og erfaringer og ivret etter å involvere oss i prosjektene sine. Samtidig var han ydmyk, åpen og nysgjerrig for nye tilnærminger og kunnskap knyttet til både forskningsmetoder og analyser.  

Bjørn Helge viste helt fra starten av et stort hjerte og engasjement for senteret, og han la ned et stort arbeid for å ivareta og videreutvikle senterets plass både ved UiB og som et kompetansesenter innenfor krisepsykologi. 

Bjørn Helge var en høyt verdsatt sjef, en sjef som det var lett å ta kontakt med, dele erfaringer og diskutere med og i felleskap finne gode løsninger. Han var en kunnskapsrik, arbeidsom og raus leder som daglig både imponerte og inspirerte oss. Han var en inkluderende sjef som ivret for samarbeid både innad i senteret, nasjonalt og internasjonalt. Vi satte spesielt pris på 10-kaffen som han innførte, der han litt før klokken 10 gikk innom hvert kontor og inviterte til en liten kaffepause. Her ble det delt mye nordnorsk humor, gode historier, men også alvor og private og faglige spørsmål. Her fikk vi også mer innsikt i Bjørn Helges lidenskap for jakt, fiske og friluftsliv og den viktige rollen kona Ellinor og de to barna spilte i livet hans.   

Bjørn Helge var hele tiden åpen om at han hadde kreft, og han fortalte oss om hvordan sykdommen utviklet seg og behandlingene han fikk. Tross harde og strevsomme behandlinger valgte han å jobbe, enten han var hjemme, på sykehuset eller klarte å være til stede på jobben. Han viste en enorm arbeidskapasitet og glede over arbeidet helt til det det siste, og hadde hele tiden et håp om at behandlingen virket. Selv om vi visste at behandlingsmuligheten ble mindre og mindre, hadde vi ikke trodd det skulle gå så fort som det gikk.  

Vi sitter numne tilbake og ser på tavlen på kontoret hans, som er fullskrevet av videre planer for senteret og for egen forskning. Vi er uendelig takknemlig for den tiden vi fikk ha han som leder, og det er med stor sorg at vi må innse at vi ikke får oppleve Bjørn Helges latter, gode historier og den tryggheten og inspirasjonen han ga oss. Våre tanker går til familien som har mistet en elsket mann og far.  

Hvil i fred, Bjørn Helge og takk for tiden vi fikk sammen!         

På vegne av kollegane ved Senter for krisepsykologi, Det psykologiske fakultet, Universitet i Bergen

May Hauken, Line Oldervoll, Arne Magnus Morken og Unni Heltne