Infrastruktur: Drikkevann og kloakk
Hva har kjønnsdimensjonen å si for FN sin strategi for tilgang til rent drikkevann og kloakk?
Hovedinnhold
Deltakende forskningsdesign i utviklingen av vanninfrastruktur kan gi tilgang til situert kunnskap og redusere ulikhet i utdanning mellom kvinner og menn
I mange land er det kvinner som har ansvar for å hente vann. Vanninfrastruktur er ofte lavt prioritert i områder der kvinner ikke har politisk makt. Menn har en tendens til å prioritere midler til utdanning fremfor vanninfrastruktur, men tiden jenter bruker på dette går ofte ut over deres skolegang, og investeringer i vanninfrastruktur kan derfor også føre til økt tilgang på utdanning. Verdens helseorganisasjon har regnet ut at økt tilgang til rent vann for halvparten av befolkningen som mangler dette vil føre til 80 millioner færre fraværsdager for skoleelever over hele verden. Erfaringer fra Marokko viser at tilgang til rent drikkevann på landsbygden kan redusere fravær både blant jenter og gutter, og at det reduserer kjønnsforskjellen i fravær.
Videre sitter kvinner på kunnskap om vannressurser som kan være viktig i sivilingeniørers planlegging av ny vanninfrastruktur. Denne kunnskapen kan integreres gjennom deltakende forskningsdesign som inkluderer brukergrupper i forsknings- og utviklingsprosessen. Erfaringer fra Malawi og Tanzania viser at kvaliteten på tiltak blir bedre når kvinner inkluderes i en tidlig fase av arbeidet.
Tilgang til gode sanitære forhold har også en kjønnsdimensjon. Erfaringer fra Uganda viser at når kvinner når menstruasjonsalder øker skolefraværet på grunn av manglende tilgang til rene latriner. Menstruasjon er også tabubelagt mange steder, særlig i fattige jordbruksområder, hvor vanninfrastruktur er dårligst utbygd, og dette er også en faktor som hindrer jenters tilgang til utdanning.
God vanninfrastruktur kan føre til bedringer innen utdanning, likestilling, lokalsamfunn sin helse og økonomisk stabilitet. Fremtidige strategier for å utviklingen av slik infrastruktur bør undersøke forholdet mellom kjønn og tilgang til samt bruk av vannressurser, de bør fremme kvinners deltakelse i lokale beslutningsprosesser, og infrastruktur bør være tilpasset til ulike bruksområder, inkludert næringsvirksomhet. Dette kan bidra til å skape inntektsmuligheter for kvinner i rurale områder.
