Tsinghua University og Det juridiske fakultet (BILATERAL - 3. og 5. studieår)

Vår 2025 - Integrert master i rettsvitskap (3. studieår)

Førebuingar/praktiske tips

*Rapporten er skrevet av student på 3. studieår i studieordningen av 2021.*

Innledningsvis må jeg poengtere at et utvekslingsopphold i Beijing, spesielt ved Tsinghua-universitetet, er noe av det kuleste og mest annerledelse man kan gjøre og oppleve. Det er noe jeg anbefaler enhver, som jeg håper denne rapporten gjenspeiler.

Å reise til Kina er ekstremt krevende når det gjelder forberedelser, det skal jeg ikke legge skjul på. Det er mange frister å forholde seg til, man må ordne visum, sende inn diverse dokumenter, ta stilling til ting man ikke har noen forutesetninger for å vite, mv. Det er imidlertid verdt å merke seg at ting ordner seg uansett: er man forsinket med en frist, går det fint. Rekker man ikke laste ned en "påkrevd" app, får man det til der borte også. Det bare føles veldig overveldende siden man tross alt skal flytte til et totalt fremmed land som ikke er på samme bølgelengde som oss i Norge eller vesten. Men, ting ordner seg alltid.

Praktiske tips for Kina generelt:
Last ned disse appene
- Alipay (betaling, kollektiv, leie sykkel)
- Wechat (chatting privat og med skolen/klassen, betaling, overføring av penger, leie sykkel, bestille mat og drikke mv. Dette er Kinas alt-mulig-app)
- DiDi Kineisk versjon (Taxi)
- Trip.com (Hotell, tog, attraksjoner mv.)
- Taobao (Temu på steroider, men alt på kinesisk)
- Oversettelses-app
- Cisco Anyconnect VPN

Beijing og Tsinghua-tips:
- Byen og fakultetet er GIGANTISK. Det beste tipset mitt er dermed å ta spesielt byen én bit av gangen. Man må ikke oppleve alt første uken; den forbudte by kan vente. Hva gjelder fakultetet er det mer enn nok av flotte steder å oppleve på campus. Som jeg kommer tilbake til, er Tsinghua-universitetet et av de mest anerkjente universitetene i Kina (kanskje det mest anerkjente), og definitivt vakreste.
- Benytt anledningen til å reise mye rundt i Kina (Shanghai, Guilin, Yangshuo, Zhangjiajie, Chongqing, Shenzhen, Chengdu) og MANGE andre steder som ikke blir nevnt like mye. Husk at enhver by har samme innbyggertall som hele Norge, det innebærer at det garantert er noe unikt selv i den "lille" "landsbyen" noen timer utenfor Shanghai.
- Visumet ditt gir deg kun én innreise til Kina, du er tross alt i Kina "bare for å være der og studere". Det innebærer at man må søke til universitetet, UiB, ambassaden ++ om å få lov til å reise ut av landet og komme tilbake på tilsvarende visum. Dersom man bare reiser ut av landet og kommer tilbake på et visum-fritt opphold, mister man undervisningsrett. Denne begrensningen gjelder og for Hong-Kong og Taiwan, selv om Kina mener at begge steder er en del av Kina. Rart det der. Dersom man planlegger slike turer ut av Kina anbefales det å søke tidligst mulig. Det tar gjerne noen uker å få alt godkjent.
- Forbered deg på at (tilnærmet) INGEN kinesere snakker engelsk. Klønete å flørte på byen, bestille mat eller be om retninger.
- Prøv etter beste evne å få grep på det tekniske Kina så fort som mulig. Dette gjelder spesielt å bruke apper som WeChat og Alipay for å bestille mat til døren eller bare forhåndsbetale på McDonalds, låse opp sykler, leie powerbanker, få tote-bags kjøpt på Taobao til riktig adresse osv. Når dette sitter, er det ingeting som stopper deg fra å bruke penger og ha det utrolig komfortabelt.

Annet
- Utnytt anledningen til å besøke Japan, Sør-Korea, Asia generelt. Billetter mellom landene koster sjeldent mer enn 1500 kroner. Anbefales å gjøre dette FØR man ankommer på grunn av visum-søknad (se under), men det er ikke noe problem å ta det underveis også. Tror at å ta disse reisene etter utvekslingsoppholdet er en dårlig idé. Da har man gjerne 80kg med bagasje av fake ting og uniqlo-gensere, og man blir, tro det eller ei, litt lei av Kina og å være på reise etter 4-5 måneder der borte.

Undervisningsformer

På Tsinghua er det ingen egne utvekslings-grupper. Man blir plassert sammen med kineserne som går på skolen (og forsåvidt noen andre utvekslingstudenter) og har helt vanlige fag. Det er ingenting digitalt, men fysisk oppmøte. Det er generelt forventet lite av utvekslingsstudentene, som gjør at man i stor grad kan sitte langt bak og daffe. Oppmøte er delvis obligatorisk: ofte så teller oppmøte 20-50% av karakteren din. Det betyr at man kan velge å droppe forelesninger, men at det vil/kan gå ut over karakteren. Dette hadde vi ingen problemer med, selv om vi var svært fleksible i når vi møtte opp. Missforstå meg rett: de legger fort merke til når de to eneste europeiske, litt høylytte gutta på bakerste rad er borte, men de bryr seg ikke på grunn av det jeg nevnte øverst i dette avsnittet. De fleste lærerne virker litt "irritert" over at utvekslings-elevene får delta i undervisningen fordi de mener det senker det faglige nivået og seriøsiteten. Fair point.

Hva gjelder eksamensformene varierer dette. De aller fleste fag har en innlevering som blir avgjørende for karakteren. Igjen, så stilles det svært lave krav til innholdet. Et fag vi hadde var en del av eksamen å delta i en prosedyre og forhandlings-forberedende arbeid. Og i et fag hadde vi en relativt vanskelig multible choice; men, igjen, de er tilgivende i karaktersettingen.

Vurdering av emnetilbodet

Emnetilbudet er sinnsykt bra! Selv med lav motivasjon for faglig prestasjon, fant vi oss ganske interesserte i mange av emnene vi hadde. De engelsk-rettede fagene retter seg i stor grad mot international arbitration eller IP-law. Det er nok av fag å melde seg opp i, selv om prosessen kan være litt klønete. Klarer man ikke melde seg opp ved første anlending, kommer det både en andre og en tredje gang for å melde seg opp. Dette er igjen noe som pleier å ordne seg.

Foreleserne er sinnsykt flinke, selv om de er litt dårlige i engelsk. Foreleseren som er ansvarlig for arbitration-fagene, er tidligere justisminister i Hong-Kong, Teresa Cheng. Funfact er at hun er personlig sanksjonert av Trump. Mange av de andre fagene var ledet av amerikanske forelesere med doktorgrader innenfor sitt område som til vanlig underviser ved Ivy League-skoler i USA.

Fagleg utbyte og språk

Det faglige utbyttet var overraskende bra, selv om vi som nevnt ikke var de mest engasjerte elevene. Det er helt nye emner som blir undervist, og bare å følge litt med, samt levere obligatoriske oppgaver, gjør at man får en god forståelse av det faget dekker.

Universitetsområdet og byen

Tsinghua er som nevnt utrolig stort. Vil strekke meg til å si at det er på størrelse med Bergen sentrum. Det er mange flotte parker, gamle og nye bygninger, historiske monumenter, en øy mv. Noe av det beste vi gjorde var å sykle rundt da våren/sommeren begynte å komme.

Beijing er GIGANTISK, noe jeg vil si at er mer negativt enn positivt. Avstandene gjør at det er vanskelig å være spontan, og man kan fort bli rastløs. Å komme seg til "sentrum" kan fort ta 30-45 minutter i en varm taxi eller på en overfylt metro. Mitt beste tips her er derfor å være flink til å planlegge turer i og ut av byen. Sørge for å alltid ha noe å se frem til, eller en plan å forholde seg til, sånn at man slipper å føle at man kaster bort tiden sin ved å slappe av i en av verdens sykeste byer.

En stor forskjell fra europeisk tilværelse, er at det er lite tid for kos i Beijing. Årevis med dårlig luft kombinert med at kinesere er livredde for UV-strålinger gjør at det er stor manko på koselige kaféer eller steder å nyte en øl ute, men også inne. Man må gjerne ta taxi i 20 min, inn og ned i en kjeller for å ta seg en øl. I tillegg er tilværelsen til en "vanlig" kineser å jobbe fra 08-20, komme hjem, sove og så gjøre det samme igjen - 6 dager i uken. Det er derfor ikke et særlig stort konsept å stoppe opp i hverdagen for å møte gamle kjente over en kopp kaffe. Det må gjerne være store begivenheter som samler hele flokken før du klarer å lure de hardtarbeidene unge voksne ut i offentligheten - og det hører man.

Dette er ting man fint venner seg til, og som ikke er en sååå stor ulempe at det gjør noe. Det er bare en annerledes tilnærming til hverdagen å være forberedt på, og som krever at man planlegger litt bedre for å kunne kose seg slik vi gjør her i Bergen.

Bustad

Vi bodde off campus, noe som er uvanlig i Bejing. Dette gjorde vi fordi vi var 6 gutter fordelt på 3 forskjellige universiteter, og vi regnet med at vi ikke kom til å se hverandre så mye dersom alle bodde på campus. Det ble dyrere, selv om vi bodde som rotter, men absolutt ikke noe jeg angrer på. Det er mange tilgjengelige boliger, men utrolig klønete å navigere fordi alt er på kinesisk.

Jentene vi reiste med bodde spredt på 2 universiteter (Renmin og CUPL), og klarte fint å treffes. Tror dette ville vært litt mer klønete om noen av de gikk på Tsinghua ettersom veien er litt lengre til de to andre universitetene.

Fra det jeg fikk høre bor man hvertfall på 2-mannsrom med delt bad og dusj. Det var ryddig og fint, og en god arena for å danne seg et sosialt miljø på skolen. Boligene bar bor på regnes som de fineste på skolen. De ligger også rett ved bar-strøket i området, hvor man uansett kommer til å være mye, så det er deilig. Man bor også bare med andre utvekslingsstudenter.

Sosialt miljø

Ettersom vi var 15 nordmenn i Beijing var vi ikke så engasjert i det sosiale miljøet som de som bodde på campus eller hadde færre personer å spille på. Det betyr ikke at vi ikke fikk vår smakebit. Det er mange tyskere og italienere på Tsinghua som er lette å komme i kontakt med. Er man litt oppegående blir man fort ettertraktet vare. Folk er utrolig gira på å bli kjent med andre, inviterer gjerne på KTV, bar-hopping, pilsing på fotballbanen og innimellom reiser til andre byer.

Hot tips er å, ganske umiddelbart etter ankomst, melde seg opp til de idrettene man syntes er interessante. Racketsport, basketball, fotball (!) mv. Disse klubbene drar gjerne ut etter trening og kamper, og syntes det er veldig stas om noen fra Europa er med. Vær på utkikk etter en årlig tur med alpint-klubben til Thai Woo. Her bor man på OL-resort og står på alpint før det er improvisert afterski og hotsprings på kvelden.

Avslutningsvis er det så mye mer å si om dette. Det er virkelig livets reise.