Koç University og Det juridiske fakultet (ERASMUS+ - 3. studieår)

Vår 2026 - Integrert master i rettsvitskap (3. studieår)

Førebuingar/praktiske tips

Vi forberedte oss lite på forhånd, ettersom Visum og oppholdstillatelse fikses der nede, med hjelp av universitetet. Husk likevel at Tyrkia ikke er med i EU, som gjør oppholdstillatelse osv. litt mer komplisert. Søknad om oppholdstillatelse var ganske omfattende, men mulig å gjøre effektivt om man går inn for det tidlig. Anbefaler virkelig å få det gjort så fort som mulig, for å få det ut av hodet. Ellers anbefaler jeg å møte de du skal dra med allerede før avreise for å bli litt kjent før reisen til å så stor by.

Undervisningsformer

Vi fra UiB juss hadde alle samme fag; Business Law, Legal History, International Law II og International Human Rights. Undervisningsformen var fysiske timer på universitetet som varte 1 time og 10 min hver. Rett før vi kom, innførte de et 70 % oppmøtekrav, som gjorde at vi ble ganske bundet til å dra til universitetet mandag til torsdag. På campus hadde de treningsrom, så ble fort rutiner på trening før eller etter forelesning de dagene vi var på universitetet. Veldig luksus tilbud ettersom treningsabonnement er svært dyrt og dårlig i Istanbul sentrum.

Vurdering av emnetilbodet

Vi hadde ikke veldig mange fag å velge mellom, men nok til å finne relevante emner på engelsk. Rundt 30% av jussfagene et på engelsk, og er hovedsaklig om internasjonal rett, og ikke tyrkisk rett.

Fagleg utbyte og språk

Emnene vi valgte var på engelsk, og professorene hadde godt engelsknivå. Tyrkere ellers er ikke veldig flinke i engelsk, men det løste seg liksom alltid med google translate eller kroppsspråk. Vil si jeg fikk mye utav norn av fagene, og lite av andre, avhengig av hvor strenge professorene var. To av fagene våre (intl. Law og Human Rights) hadde midterm og final i klasserom uten hjelpemidler, for hånd, og krevde en del pugg/lesing dagene før. De to andre fagene hadde alternative eksamensformer. Vi endte opp med å skrive en hjemmeeksamen i begge fagene kombinert, om norsk rett, veldig lett.

Universitetsområdet og byen

Campus er kjempefint, men et godt stykke fra sentrumskjernen. Vi kom oss likevel ganske enkelt til universitetet med M2 og egne Koç shuttlebusser. De har dorms på campus, som mange velger å bo på, men vil anbefale å unngå dette for å bli bedre kjent med byen!

Istanbul er helt fantastisk. En ganske vestlig by full av kultur og historie. Det er en gigantisk by, men finner du deg et godt nabolag, kan du fort føle deg hjemme. Tyrkerne var veldig skjønne folk, fulle av varme, humor og gjestfrihet. Det er mye trafikk i byen, men mye kollektivtransport. Istanbul er også veldig tilgjengelig for reiser til andre byer i Tyrkia, enten med busser eller fly.

Bustad

Jeg anbefaler først å fremt å bo i byen og ikke på campus, og nær M2 metrolinjen ettersom dette er hovedåren for kollektivtransport på den europeiske siden. Selv bodde jeg i Cihangir, som jeg elsket, og var nær M2 (Taksim) og båtene for å komme meg til Kadiköy og Prinseøyene. Cihangir har masse koselige barer og kafeer og en litt mer hipp og europeisk bydel enn mange av de andre. Șișhane og Osmanbey/Nișantași er også bra områder. Beșiktaș synes jeg selv virket litt upraktisk ettersom du da er avhengig av buss, som veldig fort kan bli stuck i trafikken. Kadiköy/Moda på den asiatiske siden er veldig bra Erasmus/student-nabolag, men vil nok være litt upraktiske i og med at Koç Uni ligger nord på den europeiske siden.

Det kan være mye scam rundt utleie til erasmusstudenter, så være forsiktig! Jeg la ut post i Facebookgrupper, men fikk en del ubehagelige meldinger tilbake, men også mye tips! Jeg fant tilfeldigvis leilighet på Facebook gjennom en annonse av en dansk jente, som gjorde at jeg automatisk stolte med på den. Var veldig heldig og fikk flytte inn i et kollektiv i Aga Hamami Sokak.

Sosialt miljø

Istanbul har generelt sett en haug med studenter og utvekslingsstudenter. Likevel er det en gigantisk by, som gjerne ikke vil ha det mest samlende Erasmusmiljøet i forhold til mindre europeiske byer. Likevel er det et aktivt studentmiljø både gjennom ESN og universitetet. Går man inn for det, er det virkelig mange å bli kjent med fra de andre universitetene. De arrangerer reiser, turer, fester og andre aktiviteter for utvekslingsstudenter.

Studentene på Koç Uni i seg selv er ikke nødvendigvis så veldig inkluderende, men det arrangeres en welcome week for utvekslingselever hvor man får mulighet til å bli kjent med andre utvekslingsstudenter. Vi ble en ganske sammensveiset gjeng fra jussen, men ble også kjent med både andre utvekslingsstudenter og tyrkiske studenter, og var veldig fornøyde med det!

Vår 2026 - Integrert master i rettsvitskap (3. studieår)

Førebuingar/praktiske tips

I forkant av- og ved ankomsten i Istanbul og på Koc university, var det en del ting vi måtte gjøre. Før ankomst måtte en registrere seg som bruker i KUhub, som er universitetets egne portal for timeplaner, valg av fag, transport til og fra skolen, og lignende. Ved ankomst fikk vi fort vite at vi måtte skaffe oss en såkalt student residence permit, altså en midlertidig oppholdstillatelse i Tyrkia for studenter. Jeg gikk egentlig ut ifra at dette ikke var noe vi måtte gjøre ettersom Tyrkia er med i Erasmussamarbeidet, men dette bør en være obs på før man drar. Det var ikke anbefalt å forlate landet før man hadde fått bevis på oppholdstillatelse, eller fysisk oppholdstillatelse. For å få oppholdstillatelse, var det ikke tilstrekkelig å ha norsk reiseforsikring for student i utland, man måtte også ha en tyrkisk helseforsikring. Dette var imidlertid rimelig, og vi kjøpte en fra Ankara Sigorta. Her måtte man levere forsikringsbevis og forsikringsvilkår på tyrkisk. Videre måtte vi skaffe oss skattenummer, og får å få det måtte vi blant annet avgi fingeravtrykk og fotografi på et Immigration office i byen. Så måtte vi dokumentere bodstedsadresse, og vise til en strøm- eller gassregning for å forsikre om at det var en ekte adresse, samt student enrollment paper fra universitetet (for å forsikre om at vi faktisk var studenter i Tyrkia). Det sistnevnte dokumentet måtte en også skaffe for å få studentkort til kollektivtransporten i byen. Den kunne til gjengjeld brukes til alle slags fremkomstmidler, så jeg anbefaler å ordne dette (det er et rimelig og godt kollektivtilbud i Istanbul) Når alt papirarbeidet var på det rene, kunne man søke digitalt på Tyrkias utenriksdepartementsnettside. Denne var vanskelig å håndtere, da nettsiden så ut som en nettside fra 2005, og det tok noen timer før det gikk igjennom. Alt dette ble gjort på en uke, og oppholdstillatelsen kom svært fort, men jeg ville anbefalt å få det unnagjort så fort som mulig (en av de første ukene).

Undervisningsformer

Vi tok fagene Business Law, Legal History, International Human rights Law og International Law II. Til forskjell fra året før, var det obligatorisk oppmøte (70%) i forelesninger. Forelesningene var lærerike, men ganske overfladiske. Det var mye historie og beskrivelse av jussen i alle fagene, og lite faktisk anvendelse av jussen. Dette var litt kjedelig ettersom det tar lang tid fra sentrum til skolen, så mye av dagene gikk til forelesninger. Det var midterms i alle fag, som alle foregikk på papir, enten det var en written exam eller avkryssingsprøve. Prøvene var nokså lette, og minnet i stor grad om videregående-prøver. Det ble mye pugg, og da behøvde en ikke å legge inn mer enn en ukes forberedelse for hver midterm/eksamen. Eksamen telte som regel 50-70%, og midterms det resterende. I Business Law og Legal History var det også noen ikke-obligatoriske quizzer. De minnet om praktikumsoppgaver, bare i avkrysningsform. Sånn sett måtte en ha litt kontroll på detaljene i disse to fagene. De andre midtermsene/eksamenene omhandlet redegjørelse av ulike folkerettslige begreper, samt refleksjonsnotater og domsanalyser. I International Law II og International Human rights Law var det lov å ha med seg enkelte statutter/declaration of human rights, men det var det hele. I de to andre fagene fikk en ta med seg notater på midtermene. Vi avtalte med professoren at vi kunne få skrive en samlet eksamen om norsk rettshistorie og kontraktsrett i stedet for skriftlig eksamen, så dette var en veldig lett eksamen. I de to folkerettseksamenene måtte en ha ganske god kontroll på dommer, så dette innebar mer lesing, men aller mest pugging. I tillegg måtte en bestå et samarbeidsprosjekt med studenter fra universitetet i Liege i Belgia, der man skulle diskutere en dom, og skrive et refleksjonsnotat om diskusjonen.

Jeg fikk mest ut av kurset International Law II, som gikk igjennom blant annet krigens folkerett, use of force, sjørett, miljørett og ICJ-rett generelt. Likevel krevde emnet at vi lærte oss mye detaljer om FN-organene, som faktisk krevde en del innsats. Generelt var det mye prosessuelt i både dette faget og International Human Rights Law. Det sistnevnte tok for seg menneskerettigheter i Amerika og Afrika, i tillegg til universell beskyttelse og europeiske menneskerettigheter. Jeg synes Legal History var spennende. Her lærte vi om rettssystemer helt tilbake til oldtiden, romerretten, sharia-rett og også utviklingen av de ulike europeiske rettssystemene. Business Law minnet veldig om avtalerett, og krevde lite innsats. Her kommer en langt med obligasjonsrett fra UiB, også er det noe særtyrkisk rett en må lære seg.

Vurdering av emnetilbodet

Vi kunne velge mellom ca 6 emner som var forhåndsgodkjente som fag. Etter det jeg kan huske var dette Air Law, Tax Law, International Law II, International Criminal Law, International human rights Law, Business Law og Legal History. Det var ikke kjempegodt utvalg, og det ble naturligvis mye folkerettsfag. To av emnene var litt større enn de andre, det var International Criminal Law og International Law II.

Fagleg utbyte og språk

Når det gjelder språk ble vi naturligvis ganske gode på engelsk, både akademisk sett og i dagligtalen. Fagene var som nevnt ganske overordnede, men krevde mye pugg av dommer og detaljer. Det var spennende å ha International Law II, som gikk igjennom mer av krigens folkerett og internasjonal folkerett enn det vi lærte i Rettsstaten ved UiB. Likevel var fokuset på vilkårene for maktbruk, hvilke konvensjoner som gjaldt, osv, og vi var ikke borti noen vanskelige vurderinger eller grensetilfeller på eksamen. Det var derimot nyttig å lære om disse tingene samtidig som krigen raste i Midtøsten, og en lærte mye historie av disse fagene (blant annet av å sette seg inn i mange ICJ-dommer). International human rights Law var mye repetisjon, og man fikk frisket opp mye av Rettsstaten.

Universitetsområdet og byen

Istanbul er en fantastisk og overveldende by. Universitetet ligger helt nord i byen ved Svartehavet, og måtte nås med metro og shuttlebussen til universitetet. Sistnevnte betalte man for gjennom studentkortet man fikk av universitetet. Dette kostet litt penger, men kuttet reisetiden mye, i forhold til rutebussene som gikk fra metroen til skolen. Det var også svært billig med taxi, som var veldig greit når byen var så stor. Jeg anbefaler likevel å bo i sentrum, og ikke på dorms ved universitetet. Byen er så stor at man bare blir ordentlig kjent med den dersom man bor i sentrum. Vi bodde i en nydelig 1800-talls-leilighet i Cihangir, som er et av de hyggeligste områdene i byen. Her var det bohemsk stemning, mange kafeer og hyggelige forretninger, restauranter. bruktbutikker og kunstmuseer. Her er også kort vei til handlegaten/sentrum ved Taksim. Jeg ville ikke bodd andre steder enn Cihangir, ettersom det var relativt rolig til Istanbul å være, men også ganske europeisk! Jeg følte meg aldri utrygg i byen, i mye mindre grad enn i andre europeiske storbyer. Å bo i sentrum innebærer også at det er lett å ta ferjen over til den asiatiske/anatoliske siden, hvor stemningen er en litt annen, men også utrolig hyggelig. Et av høydepunktene med å bo i byen, var å ta ferjen ut til Prinseøyene, som virkelig var et ferieparadis. Her var det rolige og pene gater, klipper, rullestensstrender og utsikt til Middelhavet. Her var det også mulighet for å gå lengre turer. Det var deilig når en går lei av den pulserende storbyfølelsen i sentrum. I blant tok vi også ferjen ned fra bydelen Sariyer, hvor universitetet lå, og nedover Bosphorusstredet til sentrum. Dette er en nydelig tur hvor man får sett mange ottomanske palasser og festninger på veien. Istanbul er en svært mangfoldig storby, hvor alle nabolagene/bydelene oppleves ulike.

Ettersom byen er så stor, tar det lang tid å komme seg rundt. Man bruker fort en halvtime/time hvis en skal et sted, og må regne med flere ulike ledd med kollektivtransport. Jeg anbefaler likevel å utforske ulike deler av både den europeiske og den asiatiske siden. Det er også fint å løpe eller gå langs Bosphorusstredet, men dette tar mange timer (dersom en går). Nabolagene Cihangir, Tophane, Sishane, området rundt Taksimplassen er fine på den europeiske siden. På den asiatiske siden anbefaler jeg å besøke Moda og Kadikoy, som er fine og bohemske nabolag ved havet. Her kan man bade og få utsikt til Prinseøyene og havet, samt sitte i parken. Moda og Kadikoy er veldig studentvennlige områder, her møter en mange jevnaldrene europeere (i noe større grad enn der vi bodde). Uskudar er også hyggelig å besøke, dette er et mer rolig familieområde.

Istanbul er en vanvittig kul by med tusenvis av år med historie. Jeg vil anbefale å besøke de gamle moskeene og romerske institusjonene. Med studentbevis får man rabatt på disse til visse tider av dagen. Jeg anbefaler å gå da, ettersom de er dyre ellers. Byen har mange slott og palasser fra den ottomanske tiden, som også bør ses. Ellers er byen levende, og oppleves som en blanding av Midtøsten og Europa. Særlig maten er fantastisk. Det er relativt billig å spise på restaurant, og jeg anbefaler å smake på alt og spise ute ofte. Alkohol er noe dyrere, siden regjeringen generelt er negativ til dette og har avgifter på det. Ikke alle restauranter serverer alkohol, da de er muslimsk-eide. Når det kommer til religion, opplevde jeg aldri at det var et problem å gå mer lettkledd, utenom mer tradisjonelle byer i indre Tyrkia, eller mer tradisjonelle deler av byen. Jeg hadde alltid med et sjal eller tørkle i tilfelle jeg ville besøke en moske, ellers går folk kledd veldig forskjellig. Tyrkerne er generelt utrolig hjelpsomme, gjestfrie og hyggelige, og byr gjerne på en kopp te og en samtale dersom du har handlet hos dem eller besøkt forretningen deres.

Det er mye politi i gatene i Istanbul, men de gjør deg ingenting. Pass likevel på når det er planlagt demonstrasjoner eller markeringer, eller om du ser politisperringer, da er det greit å spørre hva som foregår (selv om et fåtall forstår engelsk) og trekke unna dersom du vet at det kommer en markering eller demonstrasjon. Da kan det bli sammenstøt mellom politiet og demonstrantene.

Koc University var privateid, og da var både studentene og professorene åpne om sine politiske holdninger. Ellers i samfunnet var folk reddere for å snakke negativt om regjeringen, og særlig ved de statlige universitetene var det lagt mye press på ytringsfriheten. Jeg valgte å lage podcast om akkurat dette. I Cihangir, der vi bodde, var det mange kunsteriske og mer alternative sjeler som bodde, som uttalte seg mer åpenlyst om problemene og mer ømfintlige temaer som pride. Jeg anbefaler å snakke med tyrkere om situasjonen i Tyrkia dersom du får mulighet, dette var virkelig spennende og gav nye perspektiver.

Universitetsområdet var stort og fint. Det var langt unna byen, en time med metro og shuttlebuss, som nevnt. Universitetet hadde flere kafeer og fastfood-restauranter, men også en helt kurant kantine som serverte tyrkiske måltider til under 40 kr. Det er også treningssenter på universitetet, som var veldig greit å bruke når en først var utenfor sentrum, samt svømmebasseng (åpnet først godt utpå våren), tennisbaner, fotballbaner/andre typer ballsportbaner.

Bustad

Å finne bolig i Istanbul var nokså lett og greit. De fleste bor på hotell eller airbnb den første uken og går på fysiske visninger da, for å unngå å bli svindlet på facebook. Facebook er imidlertid et godt utgangspunkt for å finne leilighet, bare man faktisk får muligheten til å se leiligheten. Dette gjorde flere av de norske vi reiste med, og det gikk helt fint. Imidlertid måtte de gjennom et par visninger før de fant en kurant leilihet. Jeg og min venninne valgte å stole på en facebook-annonse, da hun som hadde bodd der tidligere var dansk og troverdig. Vi betalte ca 4400kr (+ 8800 i depositum) i måneden for denne leiligheten, hvor vi bodde med to utenlandske jenter.

Jeg ville (som nevnt ovenfor) anbefalt å bo i sentrum av Istanbul, og på den europeiske siden. Den asiatiske siden er veldig sjarmerende, men det blir ekstra langt til universitetet dersom en må ta ferje over stredet hver dag. Jeg ville først og fremst anbefalt Cihangir, der vi bodde. Vi bodde i Aga Hamami-gaten, som er en av hovedpulårene i sentrum. I nærheten er det masse å finne på, hyggelige studiecafeer, restauranter, koselige og kule små butikker etc. Tophane er også fint, som ligger rett ved og har utsikt til sjøen og nærhet til trikken. For å nå den eldste (og kanskje mest busy) bydelen Fatih, gamlebyen, må en bruke trikk. Her ville jeg ikke bodd, ettersom det er utrolig mye turister, og nærmest umulig å få plass på kollektivtransport. Det er likevel verdt å besøke denne bydelen et par ganger, da mange av attraksjonene er her. De andre nordmennene bodde i Sishane, som også er et kjempefint nabolag. Alle områdene er nokså europeiske i utseende, og trivelige å bo i (samt nær metroen). Jeg anbefaler å bo på disse stedene fordi det er kort vei til metroen (linje M3) som man må ta til universitetet.

Mange av utvekslingsstudentene valgte å bo på campus, men dette vil jeg personlig fraråde, fordi du rett og slett ikke får sett så mye av sentrum og selve Istanbul.

Sosialt miljø

Det var ikke så stort Erasmusmiljø på Koc university, men vi ble kjent med mange tyskere og enkelte tyrkere. Det var mye sosialt som skjedde på og i forbindelse med universitetet. Her kunne en melde seg på ulike idrettslag, og studentene som bodde på campus var ofte ute på bar/arrangementer der/ i nærområdet. Ellers holdt vi nordmennene oss mye for oss selv i sentrum, sammen med de tyske som også bodde der.

Vår 2026 - Integrert master i rettsvitskap (3. studieår)

Førebuingar/praktiske tips

Lag studentkonto på Turkish Airlines. Da får du inkludert 40 kg bagasje uten å betale ekstra.

Tyrkia registrerer IMEI nr på telefonen din når du ankommer landet. Etter 120 dager vil derfor ringe/meldingsfunksjon forsvinne dersom du ikke betaler en registreringsavgift (som er veldig dyr, ikke vits i å betale). Dette skjer imidlertid ikke med alle telefoner (gikk helt fint for oss). Ville likevel tatt med en ekstra telefon for å være på den sikre siden.

Undervisningsformer

Undervisningen foregikk for det meste i mindre klasser. Opplegget minnet om storgruppe på UIB, bare med mindre aktivitet fra klassen. Professorene hadde forberedt en PowerPoint og foreleste med utgangspunkt i denne.

Vurdering av emnetilbodet

Det var tilstrekkelig med engelske fag å velge mellom.
Det er nytt av 1. januar 2026 at Tyrkia har innført minimum 75% oppmøte i alle fag. Professorene praktiserte denne regelen i varierende grad. Vi opplevde ikke at regelen satte en stopper for reising.

Fagleg utbyte og språk

Koç University er et av Tyrkias dyreste og mest kjente universiteter. Derfor var professorene gode i engelsk, og hadde stort sett høy kompetanse i fagene de underviste i. Likevel erfarte jeg at eksamenene krevde mindre studering ved Koç, enn ved UIB.

Tyrkere ellers er generelt sett dårlige i engelsk, men man kommer en lang vei med noen få tyrkiske fraser og en form for tegnspråk:)

Universitetsområdet og byen

Universitetsområdet en opplevelse i seg selv! Campus ligger i overkant av en time utenfor Istanbul sentrum, så de dagene vi dro på skolen, brukte vi hele dagen på campus. Universitetet har eget treningssenter med blandt annet møllerom, styrkerom, tennisbane og svømmebasseng. Skolen har også flere cafeer og spisesteder. I den ene kantinen kan man få fire forskjellige småretter til 27 kr.

Haust 2024 – Integrert master i rettsvitskap

Førebuingar/praktiske tips

*Rapporten er skrevet av student på 5. studieår i studieordningen av 2003.* Stiller meg bak de forrige studentrapportene - syns de oppsummerer denne utvekslingsavtalen ypperlig :) Eneste "endringen" for min del er at ting har blitt mye dyrere. Er fremdeles billigere enn Norge, men prisene har virkelig skrudd seg opp de siste årene. Vær også obs på at befolkningen generelt har ganske rasistiske holdninger til dem som ikke kan snakke tyrkisk og er "brune" eller ser arabiske ut - men det gjelder selvfølgelig ikke alle og spesielt ikke Koç studentene/de ansatte.

- Du trenger ikke å ordne med visum osv før du reiser. Koç hjelper deg med å fikse oppholdstillatelse når du først kommer til Istanbul.
- Samme gjelder reiseforsikring; du bør vente med å ordne dette til du er i Istanbul, fordi du trenger en tyrkisk forsikring for å få oppholdstillatelse
- Les deg opp på tyrkisk kultur/historie og lær deg de aller vanligste frasene
- Vurder å skaffe deg Revolut e.l for å spare penger når du tar penger ut av bankautomat (det går veldig i cash der nede)
- Last ned moovit

Undervisningsformer

Klasseromsundervisning hvor man får tett oppfølgning. Veldig lærerikt! Eksamenene var alt fra innleveringer til prosedyrer og vanlig skoleeksamen (på rundt 2 timer). Man trenger ikke å lese mye pensum, det meste blir gjennomgått i undervisningen. Jeg hadde ingen obligatorisk undervisning, men noen av professorene hadde oppmøte som en prosentandel av den endelige karakteren i faget. Eksamene var relativt enkle med unntak av European Human rights.

Vurdering av emnetilbodet

Var veldig frem og tilbake med UiB om emnetilbudet, men det ordnet seg i siste liten. Skal (og bør) være enklere i neste omgang, men vær obs på at det er svært lite valgfrihet. Sannsynligvis vil det kun være noen få jussfag de tilbyr på engelsk som godkjennes av UiB. De fagene jeg endte opp med å kunne ta var heldigvis helt ok. [Utekslingsveilederne presiserer: Fra 25/26 er denne avtalen kun tilgjengelig for studenter på 3. studieår, og på 3. studieår kan flere emner godkjennes enn det som var tilfelle for studenten som utvekslet som del av 5. studieår.]

Fagleg utbyte og språk

Lærte litt tyrkisk, men først og fremst ble engelsken min mye bedre.

Universitetsområdet og byen

Gigantisk by for å si det mildt. Universitetsområdet er langt i nord så man bruker kollektiv hele tiden. Store, store avstander, men dette er også noe av det som gjør byen spennende. Det er mye liv, støy og ting som skjer. Anbefaler kun å dra ned hvis dette høres gøy ut, fordi Istanbul er ikke en rolig og chill by - den er for deg som elsker storby og er mer eventyrlysten. Koç er kjempefint og rolig men anbefaler virkelig å bo i sentral-istanbul fordi det er der alt skjer.

Bustad

Pass på scam. Dra gjerne ned først før du signerer/betaler noe. Anbefaler å bo langs M2 linjen (nær metrostopp Shishane, Sisli, Taksim er bra). Ikke alle betaler tilbake depositum dessverre så pass på å ikke gå på en smell med en dårlig utleier. Alt over 400 euro er svært dyrt, du kan få mye bra for under det (men ta hensyn til inflasjonen).

Sosialt miljø

Veldig mange kule folk! Stort erasmus-nettverk så jeg er veldig fornøyd.

Vår 2024 - Integrert master i rettsvitskap

Førebuingar/praktiske tips

*Rapporten er skrevet av student på 3. studieår i studieordningen av 2003.* Lag studentkonto hos Turkish Airlines. Da får du 10% billigere billetter og får inkludert 40 kg bagasje (fordelt på så mange kolli du vil) inkludert i billetten. Jeg anbefaler å laste ned og installere E-sim før du lander på flyplassen, ettersom Tyrkia er utenfor Europa (med gratis roaming). Vi skaffet visum hos den tyrkiske ambassaden før vi reiste ned, men jeg tror ikke du trenger å gjøre dette siden nordmenn uansett kan oppholde seg 90 dager i Tyrkia visumfritt og man søker om oppholdstillatelse gjennom universitet når man kommer ned dit.

Undervisningsformer

Vi hadde 5 fag som hadde forelesningar, men ingen av dem var obligatoriske. Nesten alle fagene hadde en form for midtveis-prøve eller innlevering. Ett av fagene hadde skoleeksamen, to hadde innlevering som eksamensform, og to hadde prøve-rettssak som eksamen. Generelt var det veldig mye mindre klasser enn hjemme i Bergen og det er mer lagt opp til diskusjoner mellom studentene og underviseren.

Vurdering av emnetilbodet

Det er ikke mange fag å velge mellom. Alle fag på Koc er på engelsk, unntatt de aller fleste jus-fagene. Det var 6 fag på engelsk på våren som vi kunne ta (og vi måtte ta 5 av de). Ikke være så stresset med timeplanskollisjoner, ettersom vi ikke hadde noe obligatorisk undervisning var ikke dette noe problem. Fagene vi tok var i og for seg ganske spennende og varierte.

Fagleg utbyte og språk

Hvor mye faglig utbytte man får avhenger litt av hvor mye innsats man legger inn. Professorene virker veldig kvalifiserte, noe som nok henger sammen med at Koc er Tyrkias dyreste universitet og har råd til å ansette de beste professorene. Jeg jobbet ganske mye mindre med skole på utveksling enn hjemme i Bergen uten at det gikk utover eksamensresultatene for å si det sånn.
Alle på universitet snakker ganske godt engelsk, men utenfor universitet må du forvente at tyrkere flest ikke kan et ord engelsk. Her er google translate din beste venn.

Universitetsområdet og byen

Istanbul er virkelig en av verdens beste byer i mine øyne. Du finner nok ikke en mer særegen by med så mye historie, kultur og liv. Noen bydeler jeg spesielt anbefaler er Kadikoy, Cihangir, Besiktas, Osmanbey, og Karakoy. Det er også mulighet til å ta båten ut til de 4 store og idylliske Prinsesse-øyene bare en time unna byen. På dagen kan man utforske masse ulike historiske monumenter og nabolag og på kvelden er det et helt fantastiske natteliv, spesielt i Besiktas og Kadikoy.
Selv om byen er stor, er det et veldig godt utbygget metro-nettverk som gjør det relativt enkelt å komme seg rundt. Kollektivtransport er tilnærmet gratis for studenter (omtrent 70 kroner for et månedskort, dette inkluderer også båtene). Uber koster heller ikke de store summene. Jeg følte meg også veldig trygg og opplevde aldri noen ubehagelige episoder. NB! Ikke betale den svært dyre inngangsprisen for museer før du får studentbevis. Med dette studentbeviset (som koster 10 kr) får du gratis inngang på alle museene i Tyrkia (som fort kan koste 300 kroner per pers).
Ikke minst er jo også Tyrkia et helt fantastisk land å kunne ha muligheten til å reise rundt i. Tyrkia inneholder virkelig alt. Man kan enten leie bil eller fly ned til sør og bade i krystallklart vann i Middelhavet eller reise rundt til byer som Pergamon og se romerske ruiner. Selv dro jeg på rundreise gjennom Øst-Tyrkia/Kurdistan, fra Svartehavet i nord og ned til grensen med Syria i sør. Jeg anbefaler det på det aller sterkeste! Uansett hvor du drar anbefaler jeg at du bruker helgene og feriene til å komme deg ut av Istanbul og oppleve litt av det Tyrkia har å by på!
Buss er det viktigste transportmiddelet mellom byer i Tyrkia og det er veldig billig og enkelt å kjøpe billetter og ta nattbuss til ulike steder.
Jeg må også nevne at prisnivået ligger under Norge, og Tyrkia er nok et av landene hvor Erasmus-pengene strekker lengst. Som et eksempel lagde jeg nesten ikke middag en eneste gang mens jeg bodde der siden det var så billig å spise godt ute.
Jeg ville anbefalt og lest noen bøker om Tyrkia og Erdogan før man reiser ned. Da forstår man så mye mer av historien og politikken som gjør Tyrkia til et så unikt og spennende land! Det ga i hvertfall meg mye glede og kunne bedre forstå mye av det man opplevde.
Selve campuset er virkelig praktfullt og moderne, noe som selvfølgelig henger sammen med at Koc er helt vanvittig dyrt å gå på. Det ligger helt alene på en bakketopp midt ute i skogen. Det er middag og lunsj til 12 kroner i kantinen og man kan trene og leie utstyr gratis på universitetet, så det er ikke noe problem å bruke hele dagen der når man først bestemmer seg for å reise opp dit. Det går en Shuttlebuss ifra endestoppet på metroen (Haciosman) til universitetet omtrent hver halvtime på dagen. Turen tar omtrent 20 minutt med denne direkte bussen. Det går også en vanlig rutebuss til universitetet, men denne tar nesten 45 min og går bare en gang i timen omtrent.

Bustad

Jeg fraråder på det aller sterkeste å bo på West Campus (bolig gjennom universitetet). For det første ligger dette ikke på campus, men en 10 min busstur unna selve campus i midten av ingen steder, hvor det er veldig vanskelig å komme seg til og fra endestoppet ifra t-banen. For det andre må du bo på veldig små dobbeltrom med køyesenger. Jeg må understreke at det virkelig skjer ingenting på West Campus.
Jeg anbefaler veldig å bo i selve byen! Istanbul er en helt fantastisk by, og da er det veldig greit å kunne ta både kollektiv og taxi enkelt hjem på kvelden. Videre er det jo en helt enorm by, og det blir gjerne minimum en time reising nesten uansett hvor du skal selv om du bor i byen. Dersom du bor på West Campus blir det da en time ekstra på reising på toppen av det igjen.
Hvis du bor i byen er det nesten nødvendig å bo innenfor rimelig gåavstand til M2-linjen. Dette er den viktigste t-banen på den europeiske siden av byen. Denne går til endestasjonen Haciosman, der det går shuttlebus til universitetet (20 min). Hvis du bor i nærheten av M2 og timer det riktig med shuttlebussen kan du komme deg til universitetet på under en time. Jeg anbefaler veldig bydelen Osmanbey. Det er en levende bydel med masse restauranter og liv. Jeg bodde selv ganske nære stoppet Sisli og var fornøyd med det!
Jeg ville frarådet å bo rett rundt Taksim og på det Gylne Horn, ettersom det er ganske slitsomt med mye turister. Jeg vil også fraråde å bo på Haciosman eller Sariyer ettersom det skjer absolutt ingenting der heller.
Ikke vær så stresset med tanke på lang reisevei til universitetet. Vi hadde ingen obligatorisk undervisning og jeg endte opp med å være på universitet 2-3 ganger i uka. Det tar tid å reise uansett hvor du skal i Istanbul og da er det mye morsommere å bo nærmere byen, ettersom det er her du uansett kommer til å reise mest.
Jeg fant rom i kollektiv med andre Erasmus-studenter gjennom Facebook-grupper. Vær forsiktig på disse sidene siden det er del scammere og useriøse aktører, men det skal være mulig å finne noe.

Sosialt miljø

Universitet hadde en del opplegg de første ukene for å bli kjent med andre Erasmus-studenter og det ble arrangert flere fester på ulike barer. Det er mange studentgrupper på universitet, slik som et fotballag og en klatregruppe som arrangerte utflukter rundt om i Tyrkia.

Vår 2024 - Integrert master i rettsvitskap

Førebuingar/praktiske tips

*Rapporten er skrevet av student på 3. studieår i studieordningen av 2021.* Lag deg studentprofil på turkish airlines. Da får du litt rabatt pluss at du kan ta med mye bagasje.

Det blir ikke varmt i Istanbul før godt inn i mai måned. Så ta med varme klær!

Undervisningsformer

Det går i forelesninger som ikke er obligatoriske (hvert fall ikke for oss). Du trenger ikke å være muntlig aktiv dersom du ikke ønsker det.

Vurdering av emnetilbodet

Koc tilbydde fem vag og det var fem fag vi måtte ha. Det var dermed ingen valgfrihet.

Fagleg utbyte og språk

Professorene snakker god engelsk!

En av professorene våre brukte forelesningene som en terapeuttime og snakket mye om seg og sine problemer. Mens en annen professor var veldig kunnskapsrik og saklig. Spennet er stort!

Ingen av våre fag hadde obligatorisk undervisning så du har veldig mye frihet:)

Universitetsområdet og byen

Universitetet er veldig stort og har godt tilbud mtp mat og treningsmuligheter. Ulempen er at universitet er langt inne i skogen, så det tar lang tid å komme seg dit.

Istanbul er en utrolig kul by!! Kan ikke få anbefalt Istanbul nok. Fantastisk mat, kulturtilbud og folk. En veldig vakker by som jeg nesten kan garantere at du kommer til å bli glad i (dersom du liker storbyer). Det er endeløst med ting å gjøre og å oppleve.

Bustad

Jeg anbefaler å ikke betale leie eller depositum før du kommer ned til Istanbul. Er en del lureri. Stedet jeg endte opp med å bo var en helt OK leilighet med en hyggelig tyrker og ei fra jussen. Jeg kan dele kontaktinformasjonen hans hvis det er ønskelig. Leiligheten ligger godt til beliggenhetsmessig. Dersom du ikke ønsker å bo på universitetet (som er langt inne i skogen vekk fra alt annet, haha) så burde du skaffe deg leilighet langs M2-metrolinjen. På M2 så er endestoppet Haciosman, og det er det stoppet shuttlebussene til universitetet går fra.

Sosialt miljø

Det sosiale miljøet er kjempebra! Mye erasmusarrangement og også mange undergrupper å være med i. Jeg anbefaler futsalgruppen og klatregruppen.

Det kan være vanskelig å få tyrkiske venner utenom skolen, da de generelt snakker ganske dårlig engelsk. Men det er selvfølgelig unntak!:)

Dersom du ønsker mer informasjon er det bare å kontakte meg! Bare send mail til utvekslingskontoret så de gir deg kontaktinformasjon:)

Haust 2022 – Integrert master i rettsvitskap

Førebuingar/praktiske tips

Først og fremst: Istanbul er det mest eksotiske plassen du kan reise med Erasmus(penger). Å reise hit er nok mye "vanskeligere" enn å reise til et universitet i andre vestlige land. Men er du en som har lyst til å oppleve noe annderledes og spennende: dra hit. Jeg lover deg du kommer ikke til å angre.

Forberedelser: En tror kanskje en må ordne ALT på forhånd. Tanken på å bo i Istanbul var både stressende og litt skummel for meg. Overordnet vil mitt beste tips være: Senk skuldrene. Jeg kan nevne noen ting som kan være greit å vite før du reiser ned, men alt annet finner du enkelt ut av selv når du er her.

Forberedelser
- Finn et sted å bo. Skriver mer om dette under "bolig" rett under her
- Registrer deg som student på turkish airlines. Da får du litt billigere fly, 40 kilo bagasje og gratis/billig endring av flybillett
- Kontakt Koc og be dem bekrefte hvilke emner som erasmusstudenter kan ta på ditt semester. Ikke alle fagene på nettsiden vil det være mulig å melde seg opp i. Dette skapte en del problemer for meg.

- Til sist en mindre praktisk forberedelse: Sett deg i alle fall overfladisk inn i den historiske og politiske konteksten i Tyrkia, og ha et bevisst forhold til utfordringene her. Tyrkia er et land full av kontraster. Jeg hadde selv en del kvaler med å reise til et land der rettsstaten ikke står like sterkt som i Norge. Statslederen synes jeg heller ikke er kjempekul. Det gjør heldigvis heller ikke veldig mange tyrkere, særlig i de store byene som Istanbul. Jeg kunne skrevet utfyllende om dette, så om du lurer på noe, kontakt meg. Kort fortalt: Det er provoserende. Å kjenne dette på kroppen tror jeg er identitetsskapende som framtidig jurist i Norge.

Undervisningsformer

4/5 av mine fag har klasseromsundervisning.

Professorene her kan jeg ikke gi nok skryt. De er mye mindre formelle enn de fleste på jussen i Bergen, men faglig råsterke. En kommer også mye tettere på lærerne når en er færre i timene. De spør, utfordrer og engasjerer elevene i større grad enn jeg har vært vant til.

Det er kanskje gjennom professorene en virkelig kjenner en ikke lever i et vestlig demokrati. Dette gir utslag i hva de snakker om. Særlig i fagene "international law", "international criminal law" og "International human rights law" kan en vel si de er noe forsiktige når de omtaler enkelte sider av saker Tyrkia har vært involvert i. Dette høres nok utrolig rart ut. Likevel kommer budskapet fra professorene stort sett veldig tydelig fram i deres kritikk av den tyrkiske rettsstaten. Helt konkret kan dette gjelde beskrivelser av folkemordet i Armenia, den pågående konflikten mot PKK og YPG eller Kavala.

Vurdering av emnetilbodet

Utvalget står til stryk: Jeg måtte ta 5 fag og de hadde såvidt 5 fag jeg kunne ta (etter mye fram og tilbake med UiB om godkjenning av fag). Jeg ser for meg at utvekslingskontoret på jussen har hatt noen ord når det kommer til utvalget her nede, så jeg anbefaler deg å kontakte jusfak direkte om dette. Til gjengjeld er fagene jeg har fått bra.

KOMMENTAR FRA UTVEKSLING.JURFA@UIB.NO: Det engelske emnetilbudet er tilstrekkelig til at man kan fylle semesteret med emner undervist på engelsk. Dette var første gang en student utvekslet gjennom denne avtalen, og kartlegging, valg og vurdering av emner tok derfor lenger tid enn det vi forventer vil være tilfelle for kommende studenter. Når valg av emner gjøres tidligere, vil også utvalget av emner være bredere.

Fagleg utbyte og språk

Språk: Perfekt engelsk, så helt problemfritt
Utbytte: Nå er jeg midt i semester så det kan være noe vanskelig å si, men utbyttet er betraktelig lavere enn i Bergen og mange andre steder. Det kan kanskje ha noe å gjøre med at jeg bruker mye mindre tid på selve studeringen, så det er jo litt hva du legger i det. Arbeidsmengden er uansett mye lavere enn i Bergen, og andre steder en kan utveksle basert på det jeg hører fra venner andre steder. Generelt sett tror jeg de fleste som drar på erasmus-utveksling jobber en del mindre med skole enn hjemme.

Foruten de tre nevnte fagene har jeg "roman law" og "international commercial arbitration law". Jeg kan bare si jeg er fornøyd med alle fagene.

Det er vanskelig å komme inn på Koc. Dette gjør at elevmassen er ganske flinke, noe som hever det faglige utbyttet.

Universitetsområdet og byen

Universitetet og byen: Det virkelig store trekkplasteret.

Universitetet er helt sykt i hode bra. Bare søk opp bilder, og du vil forstå. Når en bor i en såpass hektisk by er det også deilig å komme ut til skolen i skauen. Universitetet er pristisjeskolen nummer 1 i Tyrkia, og når ansiktsuttrykkene til tyrkere jeg møter når jeg forteller jeg går på Koc sier det meste. De trekker munnen sammen mens øyebryna hever seg før de sier "aaah Koc very good school". Koc-slekten er en av Tyrkias rikeste og eier en hel masse greier. Det er vanskelig å komme inn. Ikke bare fordi du må ha gode karakterer, men fordi det koster inne helsikkes mye penger å studere her. Noe de fleste tyrkiske familier aldri kan ha råd til, dessverre. Men jeg tenker det må være lov å nyte godene av de gode fasilitetene på skolen, finansiert av Tyrkias rike, et halvt års tid og kun betaler semesteravgiften til UiB. Jeg vil trekke fram studentsenteret med mange kafeer, butikker, fine sitteområder og ikke minst: kantina der jeg hver dag spiser en fireretters varmlunsj til 15 kroner.

Som du ser på kartet ligger skolen et stykke utenfor byen. Reiseveien er likevel helt grei synes jeg. Jeg bruker 15 min på metroen til endestoppet (Haciosman), og derfra er det en direkte shuttlebuss som går til campus. Samla bruker jeg litt under 1t fra jeg går ut døra hjemme til jeg er på skolen.

Byen: Kan med hånden på hjertet si jeg elsker å bo i denne byen. Hvis du har lyst til å reise et eksotisk sted, men ikke har like mye penger i lommeboka som familiene til den typiske Koc-studenten, kom hit. Jada, jada den tyrkiske økonomien er helt ute og kjører, men jeg sverger: du får valute for pengene her. Med de lave prisene kan du virkelig leve som den dronningen eller kongen du er. Dette hever livskvaliteten betraktelig i alle fall for meg. Jeg spiser god mat ute så å si hver dag.

Jeg elsker også å bo i en megaby for noen måneder. Det er alltid nye ting å utforske og gjøre. Ta fergen fra Karakoy på europasiden til Kadikoy på asiasiden. Utforske nye områder hver helg. Det er også billig og enkelt å reise til andre steder i Tyrkia om du vil vekk fra Istanbul. Mange jeg kjenner har kost seg i Cappadocia, Kas, Izmir, Antalya eller Mardin.

Foruten alt dette må også klimaet trekkes fram som noe av det beste. Det er deilig norsk sommer i Istanbul fram til godt ut i November.

Bustad

Ikke bo på campus. Finn noe privat i kollektiv i en leilighet i nærheten av et av metrostoppene på M2-linjen. Det er som nevnt lett å komme seg til skolen. Jeg bor i et nytt bygg i Sanayi, og betaler alt inkludert 400 euro i måneden for å bo med en annen tyrker som eier leiligheten. Det er like mye du må ut med for et rom på west campus (altså ikke området til skolen) med to andre tyrkere. Så vær så snill og legg den ekstra jobben og skaff noe eget. Jeg kjenner noen som betaler 160 euro i måneden og bor veldig OK. Her kan jeg også hjelpe deg med mitt kontaktnettverk, så bare send mld.

Sosialt miljø

Herlig sosialt miljø. Jeg er hel sikker på at det lave prisnivået på å leve et godt liv gjør miljøet ennå bedre. Mange bor i sentrum (dvs Sisli, Osmanbey, Taksim-områdene) og der er det haugevis av restauranter og barer. Nå kan jo jeg bare snakke for de jeg har møtt her: men det er fantastiske folk. Jeg henger stort sett med folk fra hele Europa hver eneste dag, men det er også noen fra alle verdens hjørner her. Det internasjonale miljøet er veldig gøy. Det er deilig å ikke bare henge med stive nordmenn hele tiden, tro meg ;)

Nå skrev jeg en del, men det er mye mer å si: Kontakt meg gjerne om det er noe du lurer på. Om det skulle være noe mer vær så snill og send en melding eller mail. Hvis du ikke finner det selv, kan du nok sende en mail til utvekslingskontoret på jussen så sender de deg kontaktinformasjonen min.