Hjem
Universitetet i Bergen
UiB FRAM

UiB FRAM - hva vet vi så langt

I høst gjennomførte UiB en undersøkelse blant vitenskapelig ansatte for å kartlegge deres rammer for å drive forskning. Det er oppløftende resultater, men også noen forbedringspunkter. Resultatene er en del av prosjektet UiB FRAM, og det skal levere en samlet rapport til universitetsstyret i juni.

Universitetsmuseet og muséhagen.
UiB FRAM undersøkelsen fra i høst viser oppløftede resultater, men og noen forbedringspunkter.
Foto/ill.:
Thor Brødreskift

Main content

– UiB har fått viktige tilbakemeldinger fra de vitenskapelig ansatte, som gir oss et godt kunnskapsgrunnlag for å arbeide videre med rammebetingelsene for forskning i grunnmiljøene, sier rektor Margareth Hagen som initierte prosjektet.

Gode tilbakemeldinger

Undersøkelsen gir flere positive vurderinger, og de faktorene flest var enige om er anledning til å jobbe med egne forskningsideer, fokus på forskningskvalitet i fagmiljøet og muligheter for å delta på konferanser og seminarer.

– Vi tar til oss de punktene forskerne er fornøyd med, og bak disse ligger det hardt arbeid og en satsing over tid. Samtidig som vi vet at vi stadig kan gjøre rammene for forskerne våre sterkere og bedre, sier rektor Margareth Hagen.

På den positive enden av skalaen er det videre stor enighet om høye ambisjonsnivå, forskningsfrihet og åpenhet for ideer og gode faglige diskusjoner i de næreste fagmiljøene.

Tidspress og andre forbedringspunkter

Når det gjelder motsatt ende av skalaen er det tid og tidsbruk som trekkes frem som utfordrende, i tillegg til samspill med andre forskningsgrupper, tilgang på prosjektressurser, administrativ støtte, teknisk assistanse og strategi i forhold til rekrutteringsstillinger.

– Dette er viktige tilbakemeldinger fra våre forskere. Forskningen krever tilstrekkelig store tidsflater. Det er særlig soliditeten i forskningen som utfordres ved fragmenterte og knappe tidsrammer, sier Hagen.

– Undersøkelsen avdekker og forskjeller mellom kjønn. Det gir grunn til uro at kvinner i vitenskapelige stillinger jevnt over er mindre tilfredse enn menn. Dette er noe vi som organisasjon er nødt til å gå nærmere inn på, sier Hagen.

Veien videre

En endelig rapport skal legges frem for universitetsstyret våren 2021. Rapporten utarbeides av en arbeidsgruppe med forskere ved UiB, i tillegg har prosjektet en aktiv styringsgruppe som har gitt viktige innspill til både undersøkelsen og selve rapporten. Det er også innhentet bistand fra NIFU til utarbeidelsen.

– Dette er et spennende utviklingsarbeid som vi håper fakultetene og fagmiljøene får god nytte av, sier direktør i forsknings- og innovasjonsavdelingen Benedicte Løseth.

– Jeg er spent på hvordan hva som kommer i den endelige rapporten. Det som er sikkert er at vi har skaffet oss et unikt kunnskapsgrunnlag for å utvikle UiB som forskningsinstitusjon, sier Hagen.

Undersøkelsen blir tatt godt imot ved det medisinske fakultet, hvor prodekan for forskning og medlem i styringsgruppen for UiB FRAM Marit Bakke understreker viktigheten av at alle vitenskapelig ansatte har fått muligheten til å bli hørt.

Det er vesentlig at alle vitenskapelig ansatte har blitt hørt, det er de som kan forskning, og kjenner på vilkårene for forskning ved UiB, best. For oss på fakultetet gir undersøkelsen viktig informasjon som vi kan bruke konkret i vårt arbeid med å bedre rammene for forskning, sier Marit Bakke.